NB! Kartutsnittene er fra karttjensten til NGU. Klikk på bildet for stor versjon
KLÆBU
BYNESET
BYNESET: Store områder av Byneset befinner seg på massive lommer av Kvikkleire. Natt til 1. nyttårsdag 2012 raste 350.000 m2 leire ut og førte til katastrofealarm i Trondheim.
SPONGDAL: Natt til 27. september 1848 løsner 90 mål jord og leirmasser og raser ned mot Gaulosen i full fart. Raset tar med seg brua ved Bråplassen og tar med seg 400 meter av veien. Det har gått mange skred fra myrområdene ved Spongdal og ned mot Gaula.
ILSVIKA
ILSVIKA: Deler av Ila er bygd på en kvikkleirelomme med stor faregrad. På 50-tallet skjedde det flere undersjøiske ras i Ilsvikbassenget.
RANHEIM – VÆRE
RANHEIM – VÆRE: Enkelte lommer med kvikkleire er påvist fra Ranheim mot Malvik. Natt til 24. april 2002 raser 400.000 tonn jord og leire ut ved Leistadkrysset øst for Væretunnelen. Raset som kun gikk 50 meter fra E6. En parkeringsplass ble slukt av leira da den sank 10-15 meter ned i avgrunnen.
SENTRUM
SENTRUM: En stor kvikkleirelomme befinner seg i området Øvre Bakklandet – Singsaker. I rapporten «17 katastrofer som kan ramme Norge» utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i 2013, ble kvikkleireskred i en by for første gang tatt med. Rapporten beskriver en mulig katastrofe der et stort kvikkleireskred går på Øvre Bakklandet der det bor over 2000 mennesker. I 1625 går det et massivt skred i Duedalen på Singsaker. Ennå er skredgropa tydelig vest for Kristiansten Festning.
LEIRA – NIDARVOLL
LEIRA – NIDARVOLL – RISVOLLAN: På 70-tallet kunne det gått riktig ille på denne kanten av byen I forbindelse med utbyggingen av boligområdet på Risvollan ble store mengder fyllmasse lagt på kanten av en skråning. Tyngden av massene førte til at deler av skråningen raste ut. Da dette skjedde midt på vinteren var det frost i de øverste jordlagene noe som forhindret en større utglidning av hele området. Hadde det skjedd i sommerhalvåret kunne store deler av Risvollan ha rast ut og oversvømt Nardo.
KOLSTAD – ROMOLSLIA
KOLSTAD – ROMOLSLIA: Flere av byens mest folkerike bydeler er bygd på kvikkleirelommer med stor fare- og risikograd. Bjørndalsbrua er delvis bygd på et område som med stor faregrad. I februar 2015 kollapset Skjeggestad bru i Vestfold etter et kvikkleireras. Aftenposten skrev like etterpå at flere bruer i Norge var bygd på kvikkleira
TILLER – SANDMOEN
SANDMOEN – TILLER: Mesteparten av Tiller er bygd på store kvikkleirelommer med høyeste faregrad. Det var også på Tiller at et av Trondheims største kvikkleireskred gikk i for 200 år siden. 500 dekar jord raste ut. Raset forandret Tiller-grendas geologi radikalt.
LEINSTRAND – SKJETLEIN
LEINSTRAND – HEGGSTADMOEN: I forbindelse med bygging av ny E6 til Melhus er det satt i gang et omfattende kalk- og sementstabilisering av kvikkleireområdene i de aktuelle områdene . Jobben er den største i sitt slag i Norge noen gang. Fra før er det utført et omfattende sikringstiltak langs Heimdalsvegen mellom Klett og Heimdal i forbindelse med ny gang- og sykkelveg.