Bli med på jubileumstur med Gråkallbanen

ANNONSE:

I år er det 85 år siden Graakallbanens forlengelse til Lian. Det markeres med egen jubileumstur førstkommende søndag. Og DU er invitert.

Av Jan Vestre

Det er Sporveishistorisk forening som står bak arrangementet. Foreningen som ble stiftet i 1979  driver i dag blant annet et eget sporveismuseum på Munkvoll.

Det er gratis å delta på jubileumsturen, men man kan gi donasjoner til foreningens arbeid med å ta vare på gamle vognmateriell samt utvikling av museet.

Ruteplan for jubileumsturen 26. august:

  • Avgang: St. Olavs gate kl. 12.00
  • Avgang: Munkvoll kl. 12.20
  • Ankomst: Lian (sidesporet) kl. 12.30
  • Avgang: Lian kl. 12.45
  • Ankomst: Munkvoll kl. 12.55
  • Avgang: Munkvoll kl. 13.45
  • Ankomst: St. Olavs gate kl. 14.00

På tilbaketuren fra Lian blir det et lengre stopp på Munkvoll hvor man kan besøke sporsveismuseet samt få kjøpt seg en kaffe og noe å bite i.

Jubileumsturen vil kjøres av et vognsett fra 1955 som lenge var Graakallbanens store stolthet i trikkesporet.

HER finner du mer informasjon om jubileumsturen

BANENS STOLTHET: Vognsettet som vil brukes på jubileumsturen var Graakallbanens stolthet etter leveransen i 1955

Graakallbanens forlengelse til Lian

Tekst: Sporveishistorisk forening, Trondheim

Graakalbanen ble åpnet til Munkvoll i 1924 og til Ugla i 1925. Da var det ikke penger i kassen for å komme seg videre. Først etter at Ugla gjestgiveri brant i 1929 kunne direktør Bøckman begynne å iverksette planen om forlengelse til Lian.

Lian gård ble ombygget til restaurant for forsikringssummen etter brannen på Ugla. Men å finansiere forlengelsen var ikke så enkelt. Ingen ville låne Graakalbanen penger.

Bøckman var ikke rådløs og lanserte ideen med “verdens eneste selskap med bare inntekter – ingen utgifter. For hver passasjer som reiste overfor Ugla skulle det nye selskapet “A/S Ugla-Lian få 5 øre.

VOGNHALLEN PÅ MUNKVOLL: Banens vogner titter fram i den nye vognhallen som ble bygget i 1953. På samme tomta som dagens vognhall og verksted ligger. (Sporveishistorisk forenings arkiv)

Alle utgifter til lønninger, administrasjon, strøm vedlikehold av bane og vogner skulle Graakalbanen dekke. Bøckman gikk trøstig ut på byen og solgte aksjer for kr 25 pr stk. Man kom til slutt opp i 80 000 kroner, og det var nok til å bygge forlengelsen.

Folk med forsørgelsesbyrde på fire barn eller mer ble plukket ut til å bygge banen. Arbeidsledigheten var stor og til gjengjeld gikk kommunen inn med det beløp den betalte i fattigdomsunderstøttelse. 28.10.1933 åpnet banen til Lian.

Her drev selskapet selv restauranten, bygget strandkafe, drev med båtutleie, bygget hoppbakke, badstu, dusjanlegg og arrangerte stevner. Forlengelsen til Lian ble etter en tid en sukksess med økende passasjerantall. I løpet av 1930-tallet ble de fleste av Graakalbanens 3000 mål tomt (!) solgt, og bebyggelsen langs banen vokste.

Legg igjen en kommentar

Please enter your comment!
Please enter your name here

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.