0.4 C
Trondheim
søndag, april 11, 2021

/

Kampen om trærne i Klostergata

I sentrumsnære gater og parker i Trondheim finnes det i dag rundt 8000 offentlig registrerte trær. Noen av trærne skaper større engasjement enn andre.

ANNONSE:

12.desember 2018. Det er tidlig på morgenen i Klostergata på Øya. De fleste som skal på jobb denne dagen har ennå ikke stått opp. Et mannskap fra Trondheim bydrift er imidlertid godt i gang med dagens første oppdrag.

Et stort asketre i nummer 69 utgjør en fare for omgivelsene og må fjernes. Det er andre gang bydrift gjør et forsøk på å sage ned det 150 år gamle treet. Forrige gang ble de møtt av Nidarø-beboere som nektet å flytte seg. En av disse var Yngve Zakarias.

Denne morgenen er Zakarias på plass igjen for å filme det han mener er et lovbrudd.

-I forbindelse med byggingen av monsterhallen har ikke kommunen gjort noe annet enn å ta seg til rette på Nidarø. At de nå er på plass og sager ned et 150 år gammelt tre med rødlistestatus er bare nok et eksempel på den arrogansen som rår, forteller Zakarias.

Yngve Zakarias (bildet) mener kommunen har “tatt seg til rette” på Nidarø

Zakarias forteller at han vokste opp i foreldrenes atelierer på Nidarø og at han tidlig fikk en innføring i estetiske verdier og teknikk. Han mener Trondheim kommune står til stryk når det gjelder byplanlegging.

-I Trondheim er det nå kun funksjonalitet og fortetting som gjelder. Store betongklosser dukker opp som paddehatter overalt, også midt blant den historiske trehusbebyggelsen. Det er muligens fint å både bo og jobbe i disse klossene, men de bryter fullstendig og nådeløst med strøkets arkitektoniske karakter.

-Men hvorfor slik ståhei rundt et enslig tre i Klostergata?

-I en by hvor folk skal bo og jobbe og leve sine liv er den utendørs formgivningen minst like viktig som selve arkitekturen. I den forbindelse spiller grøntområder og trær som dette en viktig rolle. Hvorvidt vi skal bevare trær i det offentlige rom handler også om helse og natur.

Zakarias mener kommunen bløffer når det vises til elde og råte på treet og at det derfor måtte sages ned.

-Det var ikke antydning til råte i det hele tatt, noe som går helt klart frem av både bilder og video av treet etter nedsagingen.

Sikkerhetshensyn

Jan Røising er driftsleder ved Trondheim bydrift. Han forteller at treet måtte sages ned av sikkerhetshensyn.

-Etter at nabotreet knakk for noen år siden har vi hatt dette treet under oppsikt. Det var relativt stort og stod i en gate hvor det ferdes mange både sent og tidlig. Mange barn passerte treet på vei til skolen. Da det var gått råte i treet vurderte vi det som helt nødvendig å fjerne treet før det skjedde en ulykke. Vi hadde dessuten fått flere henvendelser fra beboere i området som ønsket at noe ble gjort med treet.

Røising legger til at treet var i en såkalt avviklingfase og at det var avdekket farlige trestrukturer i veden.

Politiet ble tilkalt da asketreet i Klostergata 69 skulle sages ned.

-Men ifølge bilder var det ikke så mye råte å spore?

-Selve stammen nederst var grei. Det var lenger opp i treet at råten hadde satt seg. Om ikke treet hadde blitt saget ned kunne det rett og slett ha knekt i to med de følger det ville fått, forklarer Røising.

Driftslederen forstår godt at det kan være mye følelser knyttet til sentrale gatetrær og at folk engasjerer seg når ett av disse skal sages ned.

-Helt klart. Vi som jobber med dette til daglig gjør det nettopp fordi vi har interesse av og er glad i trær og annen vegetasjon. Men så er det nå en gang slik at man hele tiden må gjøre avveininger. I det øyeblikk et gatetre begynner å utgjøre en fare for byens innbyggere så er det bydrifts jobb å sørge for at det ikke skjer noen ulykker.

Røising forteller at det er vanskelig å gjøre alle til lags.

-Hadde det vært opp til enkelte så kunne gjerne alle gatetrærne vi har i Trondheim vært sagd ned. Andre igjen mener alle trær bør få stå uavhengig av tilstand. Så nesten uansett hva vi i bydrift gjør så vil det alltid være noen som mener vi burde ha gjort mer eller mindre. Når det gjelder treet i Klostergata så har Zakarias og andre fått all den informasjon de har etterspurt.

Innsyn

Zakarias bekrefter at foreningen Elvesvingen i lengre tid har vært i dialog med Trondheim bydrift og Jan Røising.

-Vi har etterlyst informasjon fra kommunens avdelinger om tiltak rundt i området. Avslag uten begrunnelse er i strid med alle krav til offentlig forvaltning. Vi ble ikke varslet før iverksetting og vi hadde ikke fått svar på skriftlige spørsmål. Vi fikk heller ingen mulighet til å etterspørre dette.

-Men dere skal ha fått innsyn i alt dere har bedt om.

-Vi ble ikke gitt informasjon om vedens tilstand, for eksempel fra prøver. Påstanden om at treet kunne falle om fordi det var råttent og derfor måtte fjernes viser seg grunnløs. Det fremgikk allerede i november at treet var vurdert som friskt nok til å stå på offentlig område. Vi hadde heller ikke fått svar på vårt forslag om avbøtende tiltak, for eksempel at beskjæring av treet i alle tilfelle kunne ivareta sikkerheten

Ynge Zakarias mener dette bildet viser at asketreet i Klostergata 69 ikke stod i fare for å knekke.

Zakarias reagerer også på at han under filmingen ble pålagt av politiet å fjerne seg fra stedet.

-Politiet ble tilkalt av kommunen for å unngå informasjonsplikten og hindre medvirkning, dialog og dokumentasjon. Ikke bare ble jeg pålagt å fjerne meg men jeg fikk også forbud mot å filme.

-Feilaktige påstander

Røising forteller at flere av påstandene Zakarias kommer med er feilaktige.

-Når det gjelder dette med prøver så ble en arboristrapport oversendt i november 2018. Her vises det til gamle beskjæringssår, dårlige grenfester og en generell stagnert vekst. Det var også mye dødt i krona. Boreprøver har ikke blitt utført og kunne følgelig ikke bli oversendt.

Røising avviser også at Trondheim bydrift skal ha sagt at treet stod i fare for å «falle om».

-Det har aldri vært snakk om at hele treet kunne knekke. Det var imidlertid en stor fare at store grener kunne knekke av på samme måte som hos nabotreet.

Treet til venstre i bildet var i følge Trondheim bydrift en fare for omgivelsen og måtte sages ned. -Mange skolebarn gikk forbi dette treet hver dag, forteller driftsleder Jan Røising. (Foto: Google Maps)

Driftslederen forteller at hadde treet stått i en park så ville andre tiltak blitt gjort.

-Treet i Klostergata 69 stod et stykke ut på fortauet i en gate hvor mange ferdes. Det var sikkerheten til disse som var avgjørende for hvilket tiltak som ble gjort.

Røising sier det heller ikke medfører riktighet at kommunen tilkalte politiet for å unngå at trefellingen ble dokumentert.

-Vi kontaktet politiet for å kunne utføre en alminnelig driftsoppgave hvor alle forhold rundt felling var avklart med de rette instanser.

Torkjel Rendal er seksjonsleder for vakt- og beredskapsseksjonen ved Sentrum politistasjon. Han forteller dette om bortvisningen.

-Vi fikk melding fra kommunen om at de trengte bistand i en sak der en person hindret bydrift fra å utføre et lovlig fattet vedtak. Da den aktuelle patruljen kom til stedet vurderte de det dithen at det var nødvendig å pålegge vedkommende å fjerne seg fra stedet .

1 kommentar

  1. Kjenner godt igjen denne maktarrogansen når det kommer til kommunens egen gjøren og laden. Menigmann må innrette seg etter den minste ting, som utforming av veranda og størrelse på vinduer. Bygningsrådet, eller hva de nå kaller seg, har mistet all autoritet. Burde i hvert fall gjøre det, når vi se hvilke bygg som pr i idag er godkjent av smakspolitiet.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

%d bloggere liker dette:
font-family: praxis-next,sans-serif; font-weight: 900; font-style: normal;