12.7 C
Trondheim
mandag, juli 13, 2020

/

-Mange idrettslag står i fare for å miste ildsjelene

Mangeårig håndballtrener mener idrettslag må begynne å tenke nytt når det gjelder rekruttering til styreverv.

Av Jan Vestre

Stadig flere idrettslag sliter med å skaffe nok folk til styre og stell. Utfordringene er som regel størst i hovedlagene.

– I store fleridrettslag kan hovedlagets gjøren og laden ofte bli litt fjernt og diffust. Da er det lettere å skulle forholde seg til den enkelte underavdeling hvor man kanskje har egne unger som er aktive.

Rune Nervik (59) har i flere tiår vært engasjert i trøndersk idrett. Først som utøver, deretter som trener og resursperson. I dag jobber 59-åringen som koordinator for Norges Håndballforbund Region Nord.

Nervik sitter også som leder av valgkomiteen i Midt-Norge Sør Bedriftsidrettskrets hvor han har vært med i 15 år. De fem siste årene har han i tillegg vært medlem av valgkomiteen i Klæbu IL.

-Det er to forskjellige måter å jobbe på. I Bedriftidrettskretsen serves mye av arbeidet av administrasjonen som kjenner de aktuelle kandidatene. I idrettslaget må vi ut på kveldstid og “finne” personer som kan tenke seg å stille opp, forklarer Nervik som legger til at det er flere årsaker til at folk kvier seg for å ta på seg styreverv.

-Mange tror at det å sitte i idrettslagets styre fordrer at man har kompetanse innen økonomi og administrasjon. Man er kanskje usikker på ansvarsforholdene og er redd for å gjøre noe galt. Vi må rett og slett bli flinkere til å “ufarliggjøre” hva et styreverv egentlig innebærer.

Rune Nervik (t.v.) og Robert Olsvik har begge sin arbeidsplass i Idrettens Hus på Tunga.

-Men ethvert styreverv krever da litt arbeid?

-Så absolutt, men det handler om å finne arbeidsoppgaver som det enkelte medlem føler man behersker og har interesse for.

-På hvilken måte da?

-Når jeg reiser rundt og besøker idrettslag bruker jeg ofte eksempelet med damen som mente hun ikke kunne sitte i noe styre da hun “bare” kunne å steke vafler. Vel, la henne få lov til å steke vafler da. Kanskje kan hun samtidig ta oppgaven som kioskansvarlig?

I tillegg til å være håndballtrener har Nervik i mange år også vært en sterk pådriver for allidretten og sommeridrettsskolen i Klæbu. For dette arbeidet ble han i 2015 tildelt Sør-Trøndelag Idrettskrets sin “Ildsjelpris”.

Nervik er redd det på sikt kan bli lengre mellom ildsjelene ute i idrettslagene.

-Det er ofte de samme personene som blir spurt om og om igjen når noe skal bli gjort. Dette er personer som føler de må stille opp hvis ingen andre kan. Mange synes da det er greiere å ikke stille opp i det hele tatt. Det blir litt som å gi lillefingeren til noen du vet vil komme til å be om hele hånda.

-Det drives rovdrift på ildsjelene med andre ord?

-Jeg vil heller si det slik at idrettslagene må bli flinkere til å spørre flere og til å få med flest mulig på dugnader og annet arbeid. Uansett hvor stor overskudd den enkelte såkalte ildsjel måtte ha så vil det alltid være en fare for at man blir utbrent.

Både Rune Nervik (t.v.) og Robert Olsvik mener idrettslagene har mye å tjene på å tenke nytt i rekrutteringen til styre og stell.

Nervik mener idrettslagene må bli flinkere til å fortelle hva den enkelte får igjen ved å engasjere seg i styre og stell.

-Jeg har vært så heldig å fått være med i styret i Klæbu IL i tilsammen 6 år. På denne tiden har jeg blitt kjent med mange herlige mennesker. Som far til tre har det også vært fint å kunne følge bygdas barn og unge på nært hold. Dette er noe spesielt valgkomiteene i idrettslagene må bli flinkere til å kommunisere.

Robert Olsvik er idrettsfaglig rådgiver i Trøndelag idrettskrets. Han deler Nerviks oppfordring om å tenke nytt i rekrutteringen av styremedlemmer.

-Absolutt. Det ligger et stort potensiale i det å kunne ha flest mulig personer å velge blant når man skal sette sammen et nytt styre. Det handler ikke bare om å fylle de ledige plassene, det handler vel så mye om det å finne personer som kan jobbe godt i lag.

Olsvik fortelle r at den viktigste oppgaven for en valgkomité er å sikrekontinuitet i styret.

-Det handler om å finne smidige overganger slik at man slipper å finne opp hjulet på nytt. Man må tenke og planlegge flere år fremover slik at man sikrer at den kompetansen som er opparbeidet blir værende i idrettslaget.

Olsvik avslutter med å komme med følgende råd til idrettslagene.

-Et godt tips er å involvere ungdom i styret. Dette kan gjøres ved at man utvider styret med ungdomsrepresentanter. Vi anbefaler at man alltid begynner med to ungdommer sammen slik at man ikke føler seg alene som ungdom i styret. Videre er det viktig at de får faktiske oppgaver og ansvar slik at det ikke blir en symbolsk greie.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.