-Det er nesten litt uvirkelig når du sitter der og det tikker inn meldinger fra ukjente som tilbyr seg å stille opp økonomisk eller hjelpe til med praktiske gjøremål. Støtten har vært helt fantastisk.
Bydelsnytt møter en rørt Elin Rokseth (42) til en kopp kaffe i Heimdal sentrum. 42-åringen jobber turnus i helsesektoren og har nå et par dager fri.
Men noen hviledager i vårsola er det ikke snakk om. For etter at trebarnsmoren denne uken gikk ut på Facebook med datterens historie har det strømmet på med meldinger.
-Da Vivian var to år gammel ble hun påkjørt av traktor. Ulykken gjorde at hun pådro seg en hjerneskade som gjør at hun i dag sliter med kognitiv svikt. Etter år med beinhard trening er hun nå snart ferdig med fjerde året på videregående skole, forteller Rokseth.
Men selv om det gjennom skole og praksisplasser har vært stort fokus på arbeidstrening og arbeidsevne, er det ikke mye det offentlige har å tilby 19-åringen.
-Da Vivian fylte 18 fikk hun omtrent uføretrygden slengt etter seg. Det var aldri snakk om noen arbeidsavklaring. Vivian er en blid og sosial jente som ønsker å jobbe og være en del av samfunnet. Det eneste hun så langt har fått tilbud om er plass på et kommunalt dagsenter.
Drømmen om egen café
I innlegget som i skrivende stund er delt over 500 ganger(!), forteller Rokseth at drømmen er å starte en kafé hvor ungdom med spesielle behov kan få muligheten til å skape sin egen arbeidsplass.
-Vivian blomstrer når hun får lov til å glede folk rundt seg. Det å ha en jobb å gå til vil gi henne en følelse av mestring, livsglede og av å bety noe for andre. Om det er andre der ute som er i tilsvarende situasjon så håper jeg de tar kontakt slik at vi kan skape noe sammen, forteller Rokseth som ser for seg at kafeen kan bli en sosial møteplass med mangfold og glede.
-Det kan være et sted hvor man enten kan stikke innom for en kopp kaffe og et kakestykke, eller et slag brettspill og en prat. Det skal være et fargerikt og uformelt treffsted hvor alle kommer som man er.
Rokseth forteller at man har blinket seg ut et lokale man nå håper å få leid. At det er flere interessenter skremmer ikke trebarnsmoren.
-Lokalene passer utrolig godt til formålet og ligger dessuten midt i Heimdal sentrum. Skal Heimdal fortsatt være et sted med variasjon og mangfold er det viktig at også denne type virksomheter kan vises og være en del av bybildet. Vi er muligens ikke like «attraktive» som de store kjedene, men ved å leie ut til oss så tror jeg utleier vil opparbeide seg mye goodwill i nærmiljøet.
Motgang
Rokseth forteller om en lang og beintøff kamp mot det offentlige for å sikre datteren et mest mulig verdig liv. Da personer i hjelpeapparatet mente det beste hadde vært å diagnostisere datteren som psykisk utviklingshemmet hadde 42-åringen fått nok.
-Det er mange måte å bidra i samfunnet på. At man har spesielle behov behøver ikke det bety at man må sitte uvirksom.
Rokseth skjønte at skulle noe skje så måtte hun gjøre det selv. Hun var derfor aldri i tvil om hun skulle publisere innlegget.
-Når man bretter ut historien sin på sosiale medier kan man aldri være sikker på hvilke tilbakemeldinger man får. Som mor var jeg imidlertid nødt til å gjøre noe. Heldigvis så virker det som om historien til Vivian er noe som har truffet mange.