Hvordan skal minoritetskvinner kunne hjelpe andre minoritetskvinner som blir utsatt for vold og tvang? Det var utgangspunktet da Kirkens Bymisjon i Trondheim for fire år siden startet opp prosjektet “Søster til Søster”.
Prosjektet legger til grunn at minoritetskvinnene er en unik ressurs i arbeidet med å forebygge, avdekke og lindre vold i egne nettverk – både lokalt, nasjonalt og transnasjonalt.
«Søster til søster» har siden starten hatt en utfordrende økonomisk situasjon med flere runder inn og ut på statsbudsjettet. Nå er prosjektet igjen tilbake på statsbudsjettet.
-Med disse midlene har vi sikret prosjektet, jubler Thorkild Lote i Kirkens Bymisjon.
Mandag tok Lote imot lokale representanter for regjeringspartiene i Kirkens Bymisjons lokaler i Olav Tryggvasons gate. Her passet prosjektlederen på å takke gruppelederne fra Frp, Høyre, KrF og Venstre for støtten.
-Uten trondheimspolitikernes jobbing opp mot egne partifeller på Stortinget er det langt fra sikkert at det hadde blitt noen ekstra bevilgning. Det at politikerne på denne måten har støttet opp om «Søster til søster» har mye å si for motivasjonen til alle som er involvert i prosjektet, forteller Lote.
Selv om FrP og KrF ofte står mot hverandre i integreringsdebatten så er de to partienes gruppeledere enige om at det er mye å hente fra prosjekter som «Søster til søster» .
-Frivillige og ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon er en viktig ressurs i integreringsarbeidet, noe dette prosjektet helt klart viser. Måten man her har klart å involvere minoritetskvinner på er en erfaring mange kan dra veksel på, mener gruppeleder i KrF Geirmund Lykke.
Fremskrittspartiets Elin Marie Andreassen er enig og kaller de nye bevilgningene en «gladnyhet».
-«Søster til søster» er et prosjekt som virkelig fortjener økonomisk støtte og mye oppmerksomhet. Med sin flerkulturelle forståelse og nettverk gjør de involverte kvinnene et svært betydningsfullt arbeid overfor andre minoritetskvinner.
Høyres Ingrid Skjøtskift er glad for at prosjektet er tilbake på statsbudsjettet.
-«Søster til søster» er er enestående prosjekt hvor det er gjort et virkelig nybrottsarbeid. Nå er det viktig at vi jobber videre slik at prosjektet kan bli en permanent del av statsbudsjettet i årene fremover, sier Skjøtskift .
Gode resultat
Hovedelementet i «Søster til søster» er å kurse minoritetskvinner på en slik måte at de kan hjelpe andre minoritetskvinner som har vært utsatt for vold eller tvang.
-Stikkordet er kompetanseheving, og at minoritetskvinnene ser at de ikke står alene. Selv om mange befinner seg i en sårbar situasjon, er det allikevel snakk om resurssterke mennesker som kan bli viktige aktører når det gjelder å bekjempe ulike former for vold i egne miljøer, forklarer Lote.
For prosjektlederen ønsker ikke å bruke begrepet «kulturer» når det snakkes om vold og tvang.
-Ikke fordi vi ønsker å gå stille i dørene eller lukke øynene for de utfordringene som helt klart finnes i mange minoritetsmiljøer. Vi mener ulike former for vold og tvang først og fremst er betinget ut fra rådende normer og strukturer. Begrepet «kultur» mener vi bør brukes om positive ting som mat, folkedrakter, dans og musikk.
Lote forteller at det alltid er vanskelig å skulle evaluere effekten av prosjekter som “Søster til søster”. Det siste året har imidlertid Kirkens Bymisjon samarbeidet med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og introduksjonsprogrammet til Trondheim kommune.
Dette samarbeidet har blitt følgeforsket av Rambøll som i sin rapport omtaler noen av resultatene som oppsiktsvekkende.
-Som i alle andre prosjekt hvor man jobber mot holdningsendringer i grupper av befolkningen, så er det viktig å se arbeidet i et langsiktig perspektiv. Dette er på ingen måte gjort over natta, men jo flere minoritetskvinner vi kan kurse jo raskere vil snøballen rulle, avslutter Lote.