Byggingen av en ny enebolig på Heimtrøa på Ranheim har de siste månedene skapt stor frustrasjon hos flere beboere i området . Man føler seg ført bak lyset og krever at kommunen stanser det man kaller ulovlig byggeaktivitet.
Under en tilsynsbefaring i mai kom det frem at tegningene som lå til grunn for byggetillatelsen som ble gitt noen måneder tidligere, ikke stemte. Tiltaket var i følge kommunen også i strid med gjeldende reguleringsplan når det gjaldt antall etasjer.
I tilsynsrapporten informerte Byggesakskontoret om at man på bakgrunn av nevnte forhold, ville komme til å trekke byggetillatelsen. Tiltakshaver ble samtidig anbefalt å søke om dispensasjon om man ville beholde bygget slik det nå stod.
Noen få dager senere sendte Byggesakskontoret ut et nytt brev hvor man igjen anbefalte at det «så snart som mulig» ble sendt inn en dispensasjonssøknad.
Det får Roy Normann Hanssen i Heimtrøa 8 til å riste oppgitt på hodet.
-Dette er jo en fullstendig håpløs tilnærming fra kommunens side. Behandlingen av byggesaker er basert på gjensidig tillit, men hva gjør kommunen når denne tilliten brytes? Jo man løper etter tiltakshaver med innstendige oppfordringer om å søke om dispensasjon slik at bygget kan godkjennes.
-Farlig presedens
Hanssen får støtte fra nabo og styreleder i Heimtrøa Velforening, Kurt-Ole Eide.
-Denne saken er et godt eksempel på hvorfor mange i Trondheim er i ferd med å miste tilliten til Byggesakskontoret. Når man er såpass hissig på at tiltakshaver bør søke om dispensasjon så er det nærliggende å tro at man her først og fremst er opptatt av å rydde opp i eget rot. Kommunen har jo selv innrømmet at byggetillatelsen ble gitt på helt feil grunnlag.
-Med tanke på antall byggesaker så må det vel være rom for å gjøre feil av og til?
-Selvfølgelig, men da må man samtidig vise at man evner å ta tak i situasjonen, og ikke som i dette tilfellet bare lar ting skure og gå og håpe på det beste.
-Dere har reagert kraftig på at tiltakshaver har fortsatt byggingen etter tilsynbefaringen? Hvorfor slikt oppstyr når dette er noe kommunen uansett sier skjer på «eget ansvar»?
-Hvor ofte hører man om at noen må rive et hus som er satt opp ulovlig? Det skjer aldri. Kommunen «kjøper seg fri» fra ubehagelighetene ved at man i ettertid innvilger alle de dispensasjoner som trengs for at bygget skal være lovlig. At et helt nabolag sitter igjen med svarteper betyr åpenbart ingenting.
Reaksjon
Avdelingsleder ved Byggesakskontoret Ingeborg Semundseth ønsker ikke å kommentere politianmeldelsen eller den pågående byggesaken på Heimtrøa.
Hun avviser imidlertid at det skal være lettere å be om tilgivelse enn tillatelse i byggesaker.
-Nei, det er det ikke. Byggesakskontoret foretar alltid en objektiv vurdering basert på at tiltaket ikke er utført, forklarer Semundseth.
-Hva er rutinene når Byggesakskontoret får inn meldinger om at et tiltak ikke samsvarer med tegningene som lå til grunn for vedtak og nabovarsel?
-Det første vi gjør er å kontakte ansvarlig søker hvor vi ber om en redegjørelse. Dersom det avdekkes uoverensstemmelser mellom det som er godkjent og faktisk bygd får ansvarlig søker anledning til å sende inn en revidert søknad. Ved søknadsbehandling vil kommunen som nevnt foreta en objektiv vurdering basert på at tiltaket ikke er utført.
-Hvilke sanksjonsmuligheter har kommunen når avvik ikke lukkes eller nødvendige dispensasjonssøknader ikke blir sendt?
-Kommunen har anledning til følge opp tiltaket etter plan-og bygningslovens kap. 32
som omhandler ulovlighetsoppfølging. Etter dette kapittelet kan kommunen blant annet gi pålegg om retting, stans, ilegge tvangsmulkt, overtredelsegebyr og tvangsfullbyrdelse.
Uenig
Bydelsnytt har snakket med både ansvarlig søker og tiltakshaver og gitt begge muligheten til å komme med sin versjon av saken. De ønsker imidlertid ikke å diskutere saken i media før kommunen har fattet et vedtak.
I dispensasjonssøknaden som ble sendt Byggesakskontoret i midten av september går det imidlertid frem at man mener tilsynsrapporten har gitt en feil fremstilling av saken.
Dette da man mener byggets sokkeletasje ikke er å regne som en egen etasje og da bygget skal være lavere enn det reguleringsplanen åpner for.
I forbindelse med dispensasjonssøknaden har det kommet inn merknader fra Heimtrøa Velforening, Soltun Borettslag og flere enkeltstående naboer.
Saken ligger for øyeblikket hos Byggesakskontoret.
– Dette føyer seg dessverre bare inn i alle andre «tvilsomme» utbygginger som skjer i kommunen, der en reguleringsplan bare er et «skalkeskjul» for hva som i realiteten skal bygges i området. Bor selv nede i Ranheimsfjæra, der det bygges ut «hals over hodet».. Du skal være godt informert for å klare å følge med. Etter at vi flyttet inn, i 2018, er det kommet opp 3 «stygge tårn», og en gedigen hall som nærmeste nabo, men ingen parkering. Vi har butikk og bakeri, men hvor skal kunder/fastboende parkere?. Registrerer at kommunen begynner å kreve parkeringsplasser tilbake. Hvilken politikk er det?
– Dette er bare starten på galskapen, for når det startes opp i «Lutelvveien», som vil bli nærmeste nabo rett på andre siden av elven, så er det bare planlagt «0,85 plass pr. leilighet», mens tillat utbygging er på rundt 450. Altså opp fra 220, som ble fremlagt da vi bestemte oss for å flytte hit. Vil ha vanskelig for å tro at en familie på 4 flytter hit uten bil, eller kommer hit kollektivt for å delta på et arrangement i fjæra. Har skrevet en kommentar til kommunen om dette, men får som ventet ikke noe tilbakemelding. Sier bare: stå på før det er for seint å klage…