-2 C
Trondheim
mandag, november 30, 2020
- Annonse -

Advarer mot krisemaksimering av smittetall

-Mange medieoppslag er kun med på å skape unødvendig uro og engstelse i befolkningen, sier kommuneoverlege i Trondheim Tove Røsstad. VG og Nidaros svarer på kritikken.

- Annonse -

Økt smitte gjør at det i flere norske byer nå på nytt innføres svært inngripende tiltak. Mens man i Bergen har lagt ned forbud mot blant annet breddeidrett og at familier på fem eller flere kan ta i mot besøk, så har man i Oslo gått til full “sosial nedstenging”.

I Trondheim har man enn så lenge nøyet seg med sterke anbefalinger, selv om smittetrykket også her er økende.

I forrige uke testet 71 personer positivt for korona. Dette er en økning på 10 tilfeller fra uken før, som igjen hadde en økning på 29 tilfeller fra uken før der igjen.

For å finne høyere smittetall på en gitt uke må man tilbake til slutten av mars hvor 85 personer fikk påvist covid-19 i uken 23.-29. mars.

Det gjorde at VG i forrige uke kunne slå fast at det nå hersket “krisestemning” i trønderhovedstaden, mens lokale Nidaros kunne rapportere om en “smitteksplosjon“.

Oppslagene får kommuneoverlege Tove Røsstad til å riste oppgitt på hodet.

-Når VG går av skaftet og man blåser opp til stor krise i Trondheim uten å sette tallene inn i kontekst, så er man kun med på å skape unødvendig bekymring i befolkningen. Man kan ikke sammenligne smittetall uten samtidig å ta med hvor mange som faktisk har blitt testet i de aktuelle ukene, forklarer hun.

Rekordmange testes

For i følge kommunens offisielle statistikk så testes det nå rekordmange i Trondheim. Mens det i uke 44 ble testet 6394 personer, ble det i forrige uke testet 7476 personer.

Sammenligner man dette med antall smittetilfeller så er det under 1% av de som blir testet som får påvist covid-19. De to ukene før der igjen var det snakk om promiller.

Ifølge ukesrapporten fra FHI er tilsvarende tall for landet sett under ett på rundt 2,5 %.

Nidaros kunne forrige uke melde om “smitteeksplosjon” og at kommunen nå satt i krisemøter. Avisene nevnte ikke hvor mange som faktisk var testet.

Kommuneoverlegen er usikker på hvor representative de som tester seg er for befolkningen i Trondheim som helhet.

-En stor del av de som tester seg er personer som har blitt kontaktet av smittevernteamet eller som selv vet at de har vært på steder med påvist smitte. Mange tester seg også da man opplever å ha ulike symptomer på korona. Utover det vet vi egentlig lite om hvem som tester seg og hvorfor man gjør dette.

Røsstad forteller at testing av ansatte ved St Olavs ikke regnes med i totalen, men at påviste tilfeller går inn i statistikken for Trondheim.

-Hvorfor tror du enkelte medier utelater å sette smittetallene i kontekst?

-Selv om jeg tror de fleste journalister er opptatt av å få ut korrekt informasjon, så er det samtidig et heftig kappløp med andre medier og en konkurranse om å få mest mulig oppmerksomhet. Da er det en tendens til at man smører tjukt på. Når det gjelder lokal media opplever jeg å ha en rimelig grei dialog og at det her normalt sett er nøktern informasjon som kommer ut.

Kommuneoverlegen sier den første tiden i mars var spesielt ille.

-En av de faktorene som virkelig stresset meg i begynnelsen av pandemien og som gjorde at jeg en periode ikke så på Dagsrevyen, var rulleteksten med antall døde som akkompagnerte alle nyhetsinnslagene. Det var destruktiv journalistikk etter mitt syn. Å “hype” nye smittetall slik mange nå gjør synes jeg er lite konstruktivt.

Kommuneoverlege i Trondheim Tove Røsstad sluttet i vår helt å følge med på Dagsrevyens sendinger. -Rulleteksten med antall døde som akkompagnerte alle nyhetsinnslagene var etter min mening destruktiv journalistikk, sier hun

-Hvor viktig er det med nøkternhet i rapporteringen? 

-Det er viktig at befolkningen har en reell oppfatning av spredningen i samfunnet. At befolkning ikke blir unødvendig skremt, samtidig som man ikke skal forsøke å kamuflere situasjonen. Her har media et stort ansvar.

-Hvor flinke mener du dere er selv når det gjelder å sette smittetallene i kontekst i kommunikasjonen ut til befolkningen?

-Vi melder alltid antall testede og antall som har påvist smitte, men det gjøres sjelden et nummer av at andelen som tester positivt blant alle som tester seg er liten. Jeg får spørsmål fra media hver eneste dag om smittetall og nesten like ofte om jeg er bekymret. Og jeg svarer at det er jeg ikke så lenge vi klarer å spore smitten og sette berørte i karantene. Jeg minner også om at tallet på smittede var høyere i vår i en periode der
langt færre ble testet.

-Er du bekymret for økningen i antall smittede de to siste ukene?

-For min del er det ikke så interessant om vi i dag har like mange positive som i topp-perioden i mars. Jeg er mer opptatt av å sammenlikne mønstre. Og jeg ser at mønsteret nå ligner det vi så i mars. Det er betydelig smittespredning i Europa og også klart økende på Østlandet og i Bergensområdet. Da er risikoen stor for at vi i Trøndelag også vil oppleve
et økt smittepress, forklarer Røsstad.

Svarer på kritikken

Fungerende leder for nyhetsavdelingen i VG, Andreas Nielsen, sier avisen ikke kjenner seg igjen i kritikken fra kommuneoverlegen.

Fungerende leder for nyhetsavdelingen i VG Andreas Nielsen (Foto: VG)

-I vår sak om det nye smitteutbruddet i Trondheim tok vi utgangspunkt i sitater som kommunedirektør Morten Wolden allerede hadde gitt til Adressa, og som han utdypet overfor oss. Jeg kan ikke se at det i den saken er grunnlag for å hevde at VG har gått “av
skaftet”, forklarer han.

Nielsen sier det er avgjørende at smittetallene settes i kontekst og at dette er noe VG hele tiden bestreber seg på

-VG har, i likhet med andre medier, opplevd at våre lesere har et enormt informasjonsbehov. Vi er vårt ansvar bevisst når det kommer til faktakontroll av tall og smitteutvikling, og at vi verken skal underspille eller overdrive utviklingen i Norge og internasjonalt.

-Er VG enig med Nettavisens Gunnar Stavrum når ha sier at diskusjonen må bygge på en reell oppfatning av spredningen, og at det da er vesentlig at tallene blir nyansert, og ikke krisemaksimert?

-I VG har vi under hele pandemien brukt store ressurser på å ha den ha mest komplette oversikten over coronaspredningen i Norge. Her kan leserne selv se alle tall som er tilgjengelig, på antall smittede, innlagte, døde, testede og andelen positive tester – kommune for kommune. Vi mener at vi er en viktig bidragsyter til en faktabasert diskusjon om coronaspredningen.

Ansvarlig redaktør i Nidaros, Arne Reginiussen, sier man hele tiden har forholdt seg til informasjon gitt av kommuneoverlegen og Trondheim kommune, og at man ikke forsøker å krisemaksimere smittetallene.

-Nidaros har ikke aktivt unnlatt å opplyse om antall testede, og har med det tallet i en rekke saker. Det er også med i vår store samlesak hvor vi fører antall testede kontinuerlig. Det aller viktigste tallet er antall smittede, og så mange opplysninger som mulig om hvor de har vært og oppholdt seg, slik at andre som har vært samme sted blir oppmerksomme på smitten og kan iverksette tiltak deretter.

Ansvarlig redaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum (Foto: Freddy Foss )

Sjefredaktør i Nettavisen Gunnar Stavrum mener norske medier har mye å gå på når det gjelder å sette smittetallene i kontekst.

-Rentgenerelt mener jeg det er uryddig å presentere tall på nye smittede uten samtidig å ha med tall for antall tester, slik at man får et inntrykk av om det er mer smitte eller bare mer tester. Det er viktig å ta korona alvorlig, men det tjener ingen å krisemaksimere.

-Forstår at folk kan bli lei

I flere europeiske land har det de siste månedene vært til dels store demonstrasjoner mot de ulike lands koronatiltak.

Ferske tall fra Norsk koronamonito viser imidlertid at et stort flertall av befolkningen her til lands fortsatt har stor tillitt til håndteringen av koronapandemien og informasjon som blir gitt av myndighetene.

FÅ TESTER POSITIVT: I uke 44 fikk 61 personer av 6349 testede påvist covid-19. Det er under 1%

Kommuneoverlegen i Trondheim sier hun forstår at mange etter hvert kan gå lei alle tiltakene.

-Klart det er mange som er lei. Og ikke alle klarer å ta inn over seg situasjonen. Jeg får flere meldinger av menn som ber meg slutte å snakke om dette da de mener at covid-19 ikke finnes, eller at den ikke kan være farlig eller at den ikke sprer seg og så videre. Det er en side av saken. En annen side er at mange i andre land ender opp i fattigdom når de mister levebrødet sitt. Man kan godt forstå at de tenker at prisen for å unngå
overbelastningen av helsevesenet og mange døde er for høy. Uansett hva man gjør her er prisen høy.

-Alle tiltak har en kostnad og all medisin ha bivirkninger. Hvor mye reflekterer du over de inngripende tiltakene du som kommuneoverlege må være med på å iverksette.

-Det er helt riktig som du sier – alle tiltak har en kostnad og all medisin kan ha bivirkninger. Og jeg ønsker velkommen til en diskusjon der effekt og bivirkninger blir diskutert. De mest inngripende tiltakene slipper jeg som kommuneoverlege å måtte sette i verk. De settes i verk av av nasjonale myndigheter. Våre smittevernleger setter imidlertid også i verk inngripende tiltak som å sette folk i karantene eller isolasjon.

Røsstad sier belastningen kan bli ekstra stor om man til stadighet ender opp i karantene.

-Dette gjelder ikke minst våre unge studenter. Det er røster som hevder at det kunne vært like bra om disse unge levde normale liv og så fikk vi heller sette inn støtet mot de sårbare gruppene dere risikoen for alvorlig sykdom var langt større. Det er en god tanke i
og for seg. For de unge kan vel vel angst, ensomhet og depresjon være en større trussel mot liv og helse enn covid-19.  Men utfordringen er bare at vi klarer ikke å begrense smitten til disse gruppene dersom det brer om seg og vi ikke lenger kan spore smitten., avslutter kommuneoverlegen.

- Annonse -

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

PÅ FORSIDEN NÅ

LES OGSÅ

- Annonse -
font-family: praxis-next,sans-serif; font-weight: 900; font-style: normal;