- Annonse -

Skal kartlegge miljørisiko fra gamle søppelfyllinger

Kommunedirektøren ber om 3 millioner ekstra til å kartlegge de nedlagte deponiene Ladalen, Fredlydalen og Sluppen Vest.

- Annonse -spot_img

Det finnes i dag tre nedlagte kommunale avfallsdeponier hvor miljørisikoen ikke er blitt kartlagt. De tre deponiene er Ladedalen, Sluppen Vest og Fredlydalen (Sluppen/Nidarvoll)

Årsaken til at deponiene ikke har blitt kartlagt er at deponiene ble nedlagt lenge før kravet om etterdrift kom inn i regelverket. Selv om Trondheim kommune selv ikke er grunneier på mesteparten av arealene, så er det kommunen som allikevel «eier» avfallet som ligger begravd nede i bakken.

Ifølge forurensingsloven vil kommunen derfor kunne stå ansvarlig ved en eventuell forurensing fra deponiene. Også grunneierne kan være ansvarlige da det den gangen eiendommene ble kjøpt var kjent at de lå på et tidligere deponi.

På Sluppen ligger det rester etter to tidligere avfallsdeponi (Arkivbilde)

Tidligere utredninger ved de tre deponiene viste at det kunne være behov for å gjennomføre tiltak mot spredning av forurensning til vann og/eller luft og en overvåking av deponiene.

For å kunne konkludere med hva som eventuelt må gjøres av tiltak for å unngå spredning til vann og/eller luft, er det behov for undersøkelser og kartlegging utover det som er gjort tidligere.

I en orientering til bystyret foreslår Kommunedirektøren at det settes av 1,5 millioner kroner årlig i 2021 og 2022 fra disposisjonsfondet. Dette komme i tillegg til det som allerede er vedtatt i budsjett 2021 og handlings- og økonomiplan 2022.

DETTE ER DE TRE DEPONIENE:

Deponiet «Sluppen Vest» befinner seg ved Tempevegen 25 (det grå området øverst til venstre i bildet). Deponiet «Fredlydalen» er de andre grå områdene.

  • Sluppen Vest (Tempevegen 25) Sluppen Vest er det eldste deponiet i Trondheim kommune. Det var i drift fra 1918 og fram til i 1940-årene. Anlegget for å behandle avfall ble bygd på Sluppen gård. Det omfattet avfallsforbrenningsovn, pudrettfabrikk, svineoppdretteri, staller, verksted og redskapshus. Slagg og aske etter forbrenningen og annet avfall, ble tippet i skråningen utenfor Renholdsverkets anlegg mot Nidelva. Ved inngangen til 1930-årene gikk man over til å frakte en større del av det totale avfallsvolumet i Trondheim til Sluppen. Etter krigen ble det også lagt noe avfall på deponiet som stammet fra oppryddingen etter krigen.
  • Fredlydalen – Fredlydalen avfallsdeponi strekker seg fra Sluppen ved Omkjøringsvegen til Klæbuveien på Nidarvoll. Den presise avgrensningen mellom fylling og original grunn ikke er kjent. Det ble tatt i bruk som kommunalt avfallsdeponi i 1953. Det ble sannsynligvis dumpet avfall der allerede fra 40-tallet, da Sluppen Vest var fullt. Avfallet som er deponert på fyllinga er forbruksavfall, septikslam, kromholdig våtslam og slam fra oljeutskillere. Det er også dumpet diverse lakkavfall, trykkfargeavfall, malingsrester, løsemidler og steinkulltjære på fyllinga.
Ladedalen deponi ligger sør for Haakon VIIs gate på Lade
  • Ladedalen – Ladedalen avfallsdeponi ligger på sørsiden av Haakon VIIs gate på Lade og strekker seg fra “Nye Lilleby” til Bromstadvegens forlengelse. Den presise avgrensningen mellom fylling og original grunn ikke er kjent. Tyske militære startet gjenfylling av Ladedalen i 1940 i forbindelse med etablering av den militære flyplassen og andre militære installasjoner i nærheten. Fra 1945 til 1952 ble Ladedalen brukt som
    deponi for forbruksavfall fra Strinda kommune. Etter 1952 var det delvis opphold i deponeringen fram til ny oppstart i 1961. I perioden fra 1961 til avslutningen av deponiet i 1970 ble det deponert forbruks- og produksjonsavfall fra Trondheim kommune. Farlig avfall fra industrien i Trondheim og Lade ble også deponert i Ladedalen. Det antas at dette avfallet bl.a. omfattet større mengder maling, lakk og løsemidler

Saken komme opp i bystyret den 3. mars

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

- Annonse -spot_img

PÅ FORSIDEN:

- Annonse -

LES OGSÅ