Hilmar Sivertsen Mjøen ble født 28. juni 1893 på husmannsplassen Flataashaugen på Flatåsen, i daværende Leinstrand kommune. Han var elev ved Åsheim skole, hvor han fikk vitnemål i 1911.
Han valgte senere en militær løpebane og ble uteksaminert fra Underoffiserskolen i 1915. Som under første verdenskrig ble det satt opp nøytralitetsvakt ved krigsutbruddet i september 1939.
Trønderbataljonen var i 1939-40 en del av 6. divisjon og hadde nøytralitetsvakt i Finnmark, hvor Finland rett over grensen sloss mot de sovjetisk invasjonsstyrkene under vinterkrigen høsten 1939.
Kaptein Hilmar Mjøen og hans kompani var ferdig med sin tjeneste i Finnmark og var på vei sørover og hjem da tyskerne invaderte Norge 9. april. Dermed havnet Kaptein Mjøen og Trønderbataljonen i kamper mot tyskerne i Troms, det første angrepet i norske regi på over hundre år.
Kaptein Mjøen ledet sitt Kompani 4 i kampene fra medio april til medio juni 1940 med minimale tap i Gratangen og Bjørnefjell. Andre deler av bataljonen gikk det mye verre med.
Tre av hans nærmeste kolleger, kompanisjefene Midtlid, Øveraas og Nyquist ble drept i kampene rundt 24. april, hvorav en befant seg sammen med Mjøen da han ble drept. Til sammen mistet bataljonen 34 soldater i kampene, 64 ble såret, mens 180 ble tatt til fange av tyskerne i Gratangen.
Motstandsarbeid
Etter hjemkomsten fra kampene i Gratangen ble han etter regjeringens kapitulasjon 7. juni avvæpnet på Hegra festning. Deretter drev Hilmar Mjøen motstandsarbeid i Trondheimsområdet inntil han ble arrestert av tyskerne, og sendt til konsentrasjonsleir i det tyskokkuperte Polen.
Bare kort tid etter hjemkomsten meldte han seg til tjeneste for å bidra til oppbyggingen av Trondheim og og omland.
–Han ble dimittert fra dette arbeidet i 1947 på grunn av helseplager. Hilmar Mjøen døde som en respektert, men anonym person i februar 1954, forteller hans barnebarn Helge Mjøen til Heimdalsbladet.
Mjøen forteller at det var ved en tilfeldighet at han ble oppmerksom på bestefarens egentlige krigsinnsats.
–Det var under en opprydding at familien fant en rekke papirer som pekte i retning av hva han hadde hatt av opplevelser, blant annet fangepapirene fra Polen og Krigsdeltakermedaljen. Han snakket aldri om sine krigsopplevelser med familien, i likhet med mange andre med sterke opplevelser.
Mjøen som har skrevet flere avisartikler om sin bestefar, planlegger nå en egen bok. I den anledning har Mjøen sendt en anmodning til Trondheim kommune om å vurdere «Hilmar Mjøen» som et mulig navnevalg for nye veier, gjerne i forbindelse med de store utbyggingene på fødestedet Flatåsen.
Det foreløpige svaret fra Trondheim kommune er at man for tiden ønsker å prioritere kvinnenavn.