14 C
Trondheim
søndag, september 26, 2021
- Annonse -spot_img

-Utbygger kjører et rått løp hvor alt virker å være tillatt

Beboere i Simon Leinums veg på Heimdal fortviler over det de kaller "aggressiv eplehageutbygging". Nå setter de sin lit til politikerne i bygningsrådet.

- Annonse -

-Dessverre har det blitt slik at det stadig oftere er den “sterkestes rett”, og ikke demokratiske prosesser, som råder i byggesaker i Trondheim. Vanlige folk står tilnærmet maktesløse i møte med ressurssterke utbyggere og deres advokater, sier Per Olav Istad (63)

Istad er en av flere naboer som har mobilisert mot et planlagt fortettingsprosjekt i Simon Leinums veg 26 hvor Kencha Utvikling AS vil bygge en ny tomannsbolig i hagen.

LES UTBYGGERS TILSVAR HER

Selv om saken ennå ikke har blitt gjenstand for behandling ved byggesakskontoret, så har partene allerede vært innom Trøndelag tingrett. Mer om det lenger ned i saken.

Naboprotester

Istad, som selv er født og oppvokst på gården på nabotomta, forteller at man ikke er i mot at den aktuelle tomta bygges ut.

-Tvert imot. Det skal bli hyggelig med nye naboer. Det vi imidlertid ikke kan godta er et bygg som så til de grader vil forringe bokvaliteten for omkringliggende naboer. Dette er ikke “fortetting med kvalitet” slik politikerne ofte snakker om, forklarer Istad.

Flere naboer har gått sammen for å protestere mot en planlagt eplehageutbygging i Simon Leinums veg 26. F.v.: Siri Moe Hoven (35), Elin W Istad (61), Christian Haugen (43), Stefan Forbergskog (34), Per Olav Istad (63), Roger Haugen (64) og Sara Klevstuen Ulsund (32).

For det er den planlagte tomannsboligens størrelse og ikke minst utforming, naboene reagerer på.

-Det planlegges flere store verandaarealer fra oppholdsrom i andre etasje. I og med at bygget vil bli såpass høyt så vil det gi et betydelig innsyn, ja faktisk “nedsyn”, til boligene rundt, forklarer Christian Haugen (43)

I begynnelsen av august sendte Haugen på vegne av berørte naboer et brev til bygningsrådets medlemmer. Håpet er at politikerne, når saken kommer på deres bord, skal sette ned foten for det naboene kaller “aggressiv eplehageutbygging”.

-Brevet er på mange måter “et rop om hjelp”. Vi føler oss fullstendig overkjørt av en utbygger som helt bevisst har unnlatt å gå i dialog eller svare på spørsmål, sier Haugen.

Naboskjønn

Den aktuelle tomta som planlegges utbygd er en festetomt hvor Per Olav Istad er grunneier og Kencha Utvikling AS er leietaker. Sistnevnte overtok hjemmel til festeretten fra en privatperson i desember i fjor.

LES UTBYGGERS TILSVAR HER

I en klausul i festekontrakten heter det blant annet at “….parsellens bebyggelse ikke (skal) skje på en skjemmende eller for naboeiendommer sjenerende måte”

Den planlagte tomannsboligen omtrent midt på bildet der. (Tegning: Voll Arkitekter)

Berørte naboer sendte derfor den 18. mai en begjæring om såkalt naboskjønn til Trøndelag tingrett. Naboene hadde på det tidspunktet kommet med flere merknader til nabovarselet som ble sendt ut den 2. februar.

Gjennom sin prosessfullmektige, Jørund Tuveng ved Adnor Advokat AS, la Kencha Utvikling AS den 18. juni ned påstand om at saken måtte avvises som for sent fremsatt.

Det naboene ikke viste var at fristen på fire uker for å be om naboskjønn begynte å løpe allerede fra den dagen nabovarselet ble sendt ut – altså i begynnelsen av februar.

I kjennelsen fra Trøndelag tingrett heter det imidlertid at selv om begjæringen om naboskjønn ble avvist, så innebærer ikke det at saken er avgjort med tanke på “privatrettslige begrensinger for utbyggingen”.

Privatrettslige forhold

Naboene ble pålagt å betale saksomkostningene, men samtidig gjort oppmerksom på at man kunne reise et ordinært søksmål om man ønsket å prøve saken for retten.

Stefan Forbergskog (34) og Sara Klevstuen Ulsund (32) bor i Simon Leinums veg 28c. De mener den planlagte tomannsboligen på nabotomta bør senkes i terrenget slik deres eget hus ble.

-Den bitre lærdommen er at det overhodet ikke er noen vits i å kontakte de som står bak nabovarselet for å be om utfyllende opplysninger. For profesjonelle utbyggere og deres advokater er den “smarteste” strategien helt klart å lukke ørene, ikke lese post, holde kjeft og for øvrig late som ingenting, sukker Istad.

Istad forteller at man ikke vil komme til å prøve saken for retten.

-Utbygger har på basis av en rettslig teknikalitet lyktes i å presse den sivilrettslige behandlingen opp til rettsnivå hvor vi rett og slett ikke har ressurser til å henge med.

Istad sier man nå setter sin lit til bygningsrådet og at politikerne kan få utbygger til å vise større “måtehold”.

-Som sagt er vi ikke i mot at tomta bygges ut. Det eneste vi ber om er at man senker terrenget noe for å oppnå lavere kotehøyde. I tillegg ønsker vi at arealet av de planlagte verandaene i andre etasje reduseres til “balkongstørrelse”. Vi ønsker ikke å være vrang, men vi kan ikke godta at vår egen bokvalitet reduseres betydelig bare fordi utbygger vil maksimere profitten, avslutter Istad.

Saken ligger nå hos byggesakskontoret.

LES OGSÅ:

-Konfliktnivået i byggesaker blir stadig større

13 KOMMENTARER

  1. Good for Per Olav Istand and his neighbors for standing up against rapacious developers and unscrupulous lawyers. I was an exchange student in Heimdal 45 years ago, and I remember well the beauty and calm of this area. It’s worth fighting for!

  2. I Trondheim bør det ikke være nødvendig å engasjere advokat for å beskytte nabolaget mot utbyggere som kommer med advokater. Politikerne må kunne beskytte folk flest.

  3. Det bør ikke lønne seg å kjøre frem advokater for å få bygd billigst mulig og solgt dyrest mulig når det går utover naboene.

  4. Det er urettferdig at profesjonelle utbyggere får lov til å bygge høyere enn naboene har fått lov til. Men det er vel fortsatt forskjell på Jørgen Hattemaker og Kong Salomo!

  5. Politikerne bør ikke la seg lure av kompliserte juridiske påstander. De er slett ikke nødt til å gi dispensasjoner fra reguleringsbestemmelser, når det eneste målet er at eiendomsspekulanter skal oppnå høyere profitt.

  6. “Politiske mål om fortetting” er et lure-argument. En får plass til like mange uten å bygge digre verandaer som gir nedsyn til omkringliggende småhus og hager og uten å overskride høydebestemmelsene i området.

  7. Her fremstår det som usedvanlig arrogant og urimelig at utbygger lar være å svare på henvendelser fra naboene, og dermed spekulerer i at de berørte ikke har fått med seg at det uansett må klages før fristen går ut på fire uker. De ville jo bare ha noe mer info for å avgjøre om det var noen grunn til å klage eller ikke. Så, Trondhjemspolitikere bør her kjenne sin besøkelsestid og sørge for at inngrepene i dette tradisjonsrike og fine boligstrøket blir balansert i retning av de beskjedne ønskene fra naboene.

    Har selv erfaring fra Oslo med at det har vært mulig å legge inn klager etter fristen på 4 uker via elektronisk løsning med bankid osv. I mitt tilfelle hadde jeg som aksjonær i et boligaksjeselskapet egentlig ingen formell klagerett (det er det styret som har), men vi fikk lagt inn våre merknader og de ble tatt hensyn til.

    Så da håper jeg at politikerne forstår at de har mulighet til å være noe mer enn et sandpåstrøingsorgan for pågående utbyggere hvis hovedmotiv er å maksimere fortjenesten.

  8. Jeg har med interesse, og med stadig større øyne, men dog ikke overraskelse, lest sakspapirene vedr. Simon Leinums vei 26 på Heimdal, på kommunens hjemmeside, hvor naboer med gode argumenter og forslag til tiltak, forsøker å ivareta sitt unike bo- og oppvekstmiljø, mot profittjagende eiendomsutviklere. Her er det igjen naboer som må kjempe en kamp for verdier som betyr mye for dem, mot “favela-lignende” tilstander, mot kapitalsterke utbyggere, som både har råd til, og uten betenkeligheter engasjerer advokat hvis de ikke får det som man vil. Kanskje hadde en dialog, uten advokat, og evnen til å lytte og prøve å forstå naboene, skapt den beste forutsetning, for å komme fram til en god løsning for alle parter, uten en konflikt og dårlige naboforhold i mange år framover?

    Advokaten til eiendomsutvikleren hevder vitterlig at en tinglyst avtale, om at fremtidig bebyggelse ikke skal være skjemmende og til ulempe for naboer, ikke er gyldig uten at det også foreligger en dom på at den er gyldig. Det er vel det motsatte som er tilfellet? En tinglyst privatrettslig avtale står stødig “på egne ben”, uten at det er nødvendig at dette “bekreftes” ved en dom. Jeg skulle mene at en tinglyst privatrettslig avtale er gyldig til den ved dom dømmes ugyldig, eller at den oppheves ved lov eller at partene ved overenskomst blir enige om å oppheve den.

    Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at utbyggeren tar på seg risiko ved å bygge på tvers av tinglyste avtaler. Han eller hans kunder kan en dag bli stilt ovenfor rettskrav, som i verste fall, kan bli dyre å innfri.

  9. Veldig riktig og viktig at naboene og nærmiljøet engasjerer seg her. Dette er er IKKE god eplehageutbygging! Bygget må bedre tilpasses naboer og omgivelsene.

  10. Gode løsninger kommer man gjerne fram til gjennom dialog. Da lover det ikke godt at utbygger hevder at “mange naboer klager rett og slett kun for å klage”. Jeg ville nok ha vært betenkt på å flytte inn i en bolig som naboene har protestert så unisont mot.

  11. Her ser det ut som utbygger kan ta seg til rette som han selv. Il! Har lokalpolitikerne sovnet fullstendig? Hvilke nabolag vil vi ha? Se bare på hva som har skjedd med Oslo Vest; hus på hus med 10 cm mellom husveggene og nabo «på besøk» i soveværelsesvinduet mer eller mindre konstant! Hvilke forsteder ønsker vi oss i norske storbyer? Vis din avsky på mandag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

ANNONSE:spot_img

LES OGSÅ