-Dessverre har det blitt slik at det stadig oftere er den «sterkestes rett», og ikke demokratiske prosesser, som råder i byggesaker i Trondheim. Vanlige folk står tilnærmet maktesløse i møte med ressurssterke utbyggere og deres advokater, sier Per Olav Istad (63)
Istad er en av flere naboer som har mobilisert mot et planlagt fortettingsprosjekt i Simon Leinums veg 26 hvor Kencha Utvikling AS vil bygge en ny tomannsbolig i hagen.
LES UTBYGGERS TILSVAR HER
Selv om saken ennå ikke har blitt gjenstand for behandling ved byggesakskontoret, så har partene allerede vært innom Trøndelag tingrett. Mer om det lenger ned i saken.
Naboprotester
Istad, som selv er født og oppvokst på gården på nabotomta, forteller at man ikke er i mot at den aktuelle tomta bygges ut.
-Tvert imot. Det skal bli hyggelig med nye naboer. Det vi imidlertid ikke kan godta er et bygg som så til de grader vil forringe bokvaliteten for omkringliggende naboer. Dette er ikke «fortetting med kvalitet» slik politikerne ofte snakker om, forklarer Istad.
For det er den planlagte tomannsboligens størrelse og ikke minst utforming, naboene reagerer på.
-Det planlegges flere store verandaarealer fra oppholdsrom i andre etasje. I og med at bygget vil bli såpass høyt så vil det gi et betydelig innsyn, ja faktisk «nedsyn», til boligene rundt, forklarer Christian Haugen (43)
I begynnelsen av august sendte Haugen på vegne av berørte naboer et brev til bygningsrådets medlemmer. Håpet er at politikerne, når saken kommer på deres bord, skal sette ned foten for det naboene kaller «aggressiv eplehageutbygging».
-Brevet er på mange måter «et rop om hjelp». Vi føler oss fullstendig overkjørt av en utbygger som helt bevisst har unnlatt å gå i dialog eller svare på spørsmål, sier Haugen.
Naboskjønn
Den aktuelle tomta som planlegges utbygd er en festetomt hvor Per Olav Istad er grunneier og Kencha Utvikling AS er leietaker. Sistnevnte overtok hjemmel til festeretten fra en privatperson i desember i fjor.
LES UTBYGGERS TILSVAR HER
I en klausul i festekontrakten heter det blant annet at «….parsellens bebyggelse ikke (skal) skje på en skjemmende eller for naboeiendommer sjenerende måte»
Berørte naboer sendte derfor den 18. mai en begjæring om såkalt naboskjønn til Trøndelag tingrett. Naboene hadde på det tidspunktet kommet med flere merknader til nabovarselet som ble sendt ut den 2. februar.
Gjennom sin prosessfullmektige, Jørund Tuveng ved Adnor Advokat AS, la Kencha Utvikling AS den 18. juni ned påstand om at saken måtte avvises som for sent fremsatt.
Det naboene ikke viste var at fristen på fire uker for å be om naboskjønn begynte å løpe allerede fra den dagen nabovarselet ble sendt ut – altså i begynnelsen av februar.
I kjennelsen fra Trøndelag tingrett heter det imidlertid at selv om begjæringen om naboskjønn ble avvist, så innebærer ikke det at saken er avgjort med tanke på «privatrettslige begrensinger for utbyggingen».
Privatrettslige forhold
Naboene ble pålagt å betale saksomkostningene, men samtidig gjort oppmerksom på at man kunne reise et ordinært søksmål om man ønsket å prøve saken for retten.
-Den bitre lærdommen er at det overhodet ikke er noen vits i å kontakte de som står bak nabovarselet for å be om utfyllende opplysninger. For profesjonelle utbyggere og deres advokater er den «smarteste» strategien helt klart å lukke ørene, ikke lese post, holde kjeft og for øvrig late som ingenting, sukker Istad.
Istad forteller at man ikke vil komme til å prøve saken for retten.
-Utbygger har på basis av en rettslig teknikalitet lyktes i å presse den sivilrettslige behandlingen opp til rettsnivå hvor vi rett og slett ikke har ressurser til å henge med.
Istad sier man nå setter sin lit til bygningsrådet og at politikerne kan få utbygger til å vise større «måtehold».
-Som sagt er vi ikke i mot at tomta bygges ut. Det eneste vi ber om er at man senker terrenget noe for å oppnå lavere kotehøyde. I tillegg ønsker vi at arealet av de planlagte verandaene i andre etasje reduseres til «balkongstørrelse». Vi ønsker ikke å være vrang, men vi kan ikke godta at vår egen bokvalitet reduseres betydelig bare fordi utbygger vil maksimere profitten, avslutter Istad.
Saken ligger nå hos byggesakskontoret.
LES OGSÅ: