Det er i forbindelse med en ny strategiplan for bevaring av stedsidentitet at Byplankontoret nå foreslår at flere gamle trehus i tilknytning til Heimdal sentrum bør gis vernestatus.
Blant disse er Søbstadvegen 2 hvor fiskebutikken holder til, Heimdalsvegen 2 som huser restauranten Bella Italia, og Heimdalsvegen 8 hvor «Larsens hotell» i sin tid lå. Også bygget til Grande Frisør og trehuset hvor Alpha Aksepta holder til er foreslått vernet.
I en egen bygningsanalyse skriver Byplankontoret at mange av trehusene man foreslår blir vernet allerede er kraftig ombygd og dermed har mistet mye av sin miljøskapende verdi.
Byplankontoret ser imidlertid et stort potensiale når det gjelder muligheten til tilbakeføring av byggenes opprinnelige uttrykk. Da trehusene har en fremtredende beliggenhet i Heimdal sentrum, vil en tilbakeføring kunne fungere som en «vitamininnsprøyting» i gatemiljøet mener kommunen.
Når det gjelder sentrumsgårder så mener Byplankontoret at også teglsteinbygget hvor Heimdal Blomster og Heimdal Cafe Bar holder til også bør få vernestatus. Dette da bygget med sin sentrale plassering har svært stor betydning for Heimdal sentrum.
I strategiplanen, som nå er sendt på høring og offentlig ettersyn, foreslås det også at flere eldre og sentrumsnære bolighus også vernes. I J.O. Stavs veg er hele fire trehus foreslått vernet.
J.O. Stavs veg er sammen med Ole L. Kolstads veg og deler av Ditlev Bloms veg trukket frem som et eget bymiljø, hvor store eneboliger med hager kombinerer «urbane og rurale kvaliteter».
Forretningsbyggene og bolighusene som nå trekkes frem av Byplankontoret er foreslått å få verneklasse C. Det innebærer at byggene hver for seg ikke nødvendigvis er spesielt interessante eller verdifulle, men at de er viktige for helheten i verneverdig miljø.
I dag er det kun et trehus i sentrumsområdet av Heimdal som har verneklasse B, nemlig huset hvor Heimdal kunstforening holder til. Denne bygningen har i følge Byplankontoret både historisk betydning, arkitektonisk kvalitet og vesentlige aldersverdier.
Byplankontoret foreslår også den gamle politistasjonen oppgraderes fra verneklasse C til verneklasse B. Bygget ble reist i 1937 og har beholdt sin opprinnelige karakter. Bygget er i følge Byplankontoret et av få bygg på Heimdal som har spesielt høy antikvarisk verdi.
Frist for innspill til planen, som du finner HER, er 23.01.2023
Disse byggene er vernet i dag:
NB! Informasjon hentet fra strategiplanen for bevaring og stedsidentitet for Heimdal sentrum. Hele planen kan lastes ned HER.
Lundemobakken 1
«Gamle Tiller Herredshus har både historisk betydning, arkitektonisk kvalitet og vesentlige aldersverdier. Den sydlige fløyen ble tilført på 50-tallet og bærer preg av det, men bygningen fremstår som en sluttet helhet. Bygget er et av få bygg på Heimdal med høy antikvarisk verdi.
Bygningen ligger øst for jernbanen og har sånn sett begrenset miljøskapende betydning for Heimdal sentrum, men bygget er godt synlig over jernbanelinja og gir stedet en viktig historisk forankring og kan fungere som utgangspunkt for byutvikling på østsiden av jernbanen.»
Heimdalsvegen 7
«Bygget i 1937 for Leinstrand Sparebank i 1937 og tegnet av arkitekt Arvid Johansen. Har vært brukt som administrasjonsbygg for Leinstrand kommune, postkontor og som politistasjon. Svært helstøpt og stilren bygning som har beholdt sin opprinnelige karakter.
Bygningen er en av få bygg på Heimdal som har spesielt høy antikvarisk verdi. Byggets sentrale plassering langs hovedvegen bidrar til å gi Heimdal en historisk forankring og bidrar til å definere inngangen til sentrum fra sør.»
Ringvålvegen 1
«Bygget i 1904. Både kledning, taktekking og vinduer er betydelig modernisert, men fasaden har bevart mye av sin opprinnelige komposisjon. Bygningen gir gata en historisk forankring. Bygningen har også en småbysjarm som står i kontrast til de nye store kvartalene.
Bygningen fungerer i dag som optiker og har gjort det i en årrekke. Man kan også
tenke seg at dette lokalet kan fungere som serveringssted med uteservering.»
Ringvålvegen 2
«Bygget i 1965. En av de mest markante etterkrigsbygningene på Heimdal. Den treetasjes bygningen, som er tegnet av Roar Tønseth, danner en virkningsfull sydvegg i Heimdals sentrale torv, og er med sin tilbaketrukne byggelinje med på å beskrive og avgrense torvet som plassrom.
Bygningen står fram som et flott eksempel på modernistisk mur-arkitektur og bygningen har bestått forholdsvis uendret. Endringer er utført på bakkeplan tilpasset utadrettet virksomhet.»
Ringvålvegen 4
«Ringvålvegen 4 er en av de eldste bevarte bygningene i Heimdal sentrum. Spor i bygningen kan tyde på at bygget er oppført en gang omkring 1870-1880. Ombygd i 1946 og i forbindelse med oppføring av tilstøtende nabobygg i 1975.
Mix Riwa drev kiosk og videoutleie i 30 år, men stengte dørene i 2016. Siden har det vært Bingolokale, men står nå tomt. Mangelen på virksomhet er negativ. Det bør være mulig å legge til rette for utadrettet virksomhet her, om ikke annet kan det fungere som frisør eller
kunstgalleri.»
Ringvålvegen 6
«Bygget i 1917 og ombygd i 1940. Dagens fasade med hjørnevinduer i andre etasje er ikke opprinnelig, men stammer trolig fra ombygging i 1940. Her er det få opprinnelige bygningsdeler, men bygget har beholdt sin tradisjonelle karakter med liggende trekledning og torams vinduer.
Martin Sivertsen etablerte kolonial her i 1925 og etablerte da to adskilte innganger for to butikker. Her har det vært salg av klær siden 1932. Dagens virksomhet Heimdal mote er en del av stedets identitet. Den enkle hjørnegården bidrar til Ringvålveiens småbysjarm.»
Ringvålvegen 10
«Bygget i 1926. Oppført som losjelokale for losjen «Heimdølen». Det var da bygd med to saler, ett forrom, kjøkken, og to rom som ble brukt til maskinrom for kinodrift. Bygget har vært berørt av en del endringer og modernisering, men bygget har beholdt sitt historiske
uttrykk gjennom form og materialbruk.
Sammen med Alfarnesgården bidrar dette bygget til å skape en hyggelig historisk atmosfære. Bygget har ikke mistet sin historiske forankring og en historisk tilbakeføring vil utvilsomt kunne gjenskape bygningens gamle storhet.»
Ringvålvegen 10
«Bygget i 1903. Alfarnesgården / Skjeflos Landhandel / «Lysheim». Opprinnelig bygd som landhandel. Bygget er av de eldre gjenværende trehus på Heimdal, men bygget ble flyttet fra sin opprinnelige plassering i 2001. Flyttet til nåværende plassering i 2017.
Huset er et av få i sentrum som har en synlig historisk forankring ved at det er tilbakeført til opprinnelig stil. Det er også positivt at huset har næringsvirksomhet i første plan som bidrar til å aktivisere dette litt udefinerte byrommet.»
Ringvålvegen 12
«Bygd i 1924. Tilbygg fra 90-tallet. Oppført i laftet plank. Bygningen har få opprinnelige bygningsdeler. Samtlige vinduer og kledning er skiftet ut.
Har en tradisjonell sjarm og bidrar til Ringvålvegens historiske forankring. Husets noe lukkede første etasje gjør huset mindre egnet til publikumsvirksomhet. Huset er inntrukket fra gate noe som skaper en liten plass langs gateløpet.»
Ringvålvegen 12b
«Bygd i 1909. Bygningens ytre form er bevart som opprinnelig, men fasadene er svært endret. Bygget bærer preg av manglende vedlikehold de senere år og forskjønner ikke området.
Bygget følger et klassisk småbyprinsipp med en lang bygningskropp og en smal fasade ut mot handelsgata. Omgivelsene er dårlig holdt og fremstår som restareal.»
Ringvålvegen 22
«Bygget i 1905. Kjent som Lensmannsgården. Lennsmann Stav bodde og jobbet her. Huset er i sveitserstil med to etasjer og saltak med midtark. Opprinnelig våningshus på et gårdstun, men resten av tunbebyggelsen er borte.
Bygningen står visuelt positivt frem i bymiljøet og har en portaleffekt der den står på bakketoppen ved inngangen til sentrum. I dag er bygningen omgitt av asfalt. Det hadde vært mer gunstig for omgivelsene dersom denne fikk mer et hagepreg mot gate.»
Søbstadvegen 1b
«Bygget 1897. Tidligere Leinstrand Meieri. Bygningen har beholdt sin opprinnelige karakter til en viss grad, på tross av at vinduer, kledning og tak er av nyere dato og ikke stemmer overens med opprinnelige detaljer.
Meieriets gavlvegg henvender seg ut mot Torget og veikrysset og bidrar med viktig tidsdybde til dette byrommet. Bygningens vestvegg henvender seg inn mot et tun som har potensial for utvikling, men i dag er denne fasaden forholdsvis lukket. Bygningens østfasade har blitt fullstendig innebygd av et nybygg.»
PS! I tillegg har også den gamle stasjonsbygningen og Heimdal kirke verneklasse C. Det samme har også bolighusene i Kirkeringen 17, Hans Michelsens gate 5, Ringvålvegen 17, J.O. Stavs veg 5, J.O. Stavs veg 10, Ditlev Bloms veg 14.
Disse byggene er foreslått vernet:
NB! Informasjon hentet fra strategiplanen for bevaring og stedsidentitet for Heimdal sentrum. Hele planen kan lastes ned HER.
Ole L. Kolstads veg 2
«Bygget i 1965. Bygningen er et eksempel på småhus fra 60-tallet med trekledning og sokkel i mur. I likhet med Søbstadvegen 4 representerer bygningen en periode som er viktig for Heimdal. Åpne fasader i første etasje er positivt for gatemiljøet.»
Søbstadvegen 2
«Bygningen har ikke verneverdier knyttet til alder, men den står fram som et vellykket eksempel på postmoderne teglarkitektur. I perioden 1970-1990 ble det reist mange bygg i rød teglstein på Heimdal, men mange er revet eller rivningstruet.
Bygningen har svært stor betydning for Heimdal sentrum. Bygningen aktiverer begge byrom den grenser inn mot. Per i dag kan denne bygningen sies å være den viktigste for bylivet på Heimdal.»
Søbstadvegen 4
«Bygget 1963. Bygningen er et godt eksempel på småhus fra 60-tallet med trekledning og sokkel i mur. Bruksmønsteret med butikk i første etasje og bolig i andre er det samme som opprinnelig og representerer en typologi typisk for for eksempel samvirkelag. Balkongene er svært karakteristiske og bør bevares.
Fiskehandleren stammer fra byggeår og er en av få virksomheter med så lang fartstid på Heimdal. En del av stedets identitet.»
Heimdalsvegen 2
«Bygget 1937. Tegnet av arkitekt Arne Flaa. Tidlig trehusmodernisme. Karakteristisk uttrykk med høy grunnmur, liggende kledning og valmet tak. Skifertak er intakt. Teglsteinsimitasjon på sokkel bør fjernes.
Det gamle apoteket har blitt tatt over av Bella Italia som har holdt dette lokalet i mange år. Den flotte arkitekturen er godt kamuflert bak terrasse, falsk teglstein og diverse tekniske installasjoner. Bygget bidrar til Heimdals småbysjarm, men de tekniske installasjonene og
terrasser svekker det visuelle inntrykket.»
Heimdalsvegen 8
«Bygget 1900. Fredriksminde II-IV, Larsens hotell. Var en av de mest storslagne bygningene i stasjonsbyen, men ombygd til det ugjenkjennelige. Var i bruk som overnattingssted frem til 1920-tallet. Få tegn til gammel storhet i dag, men her finnes et stort potensiale i tilbakeføring. Oppført i tømmer. Ark mot gate er fjernet.
Bygget har i dag liten miljøskapende verdi, først og fremst fordi huset ikke har noen estetiske kvaliteter og fordi uteområdet er asfaltert og lite oppbygd. Husets har likevel en fremstående beliggenhet og en tilbakeføring her ville vært som en vitamininnsprøyting inn i dette gatemiljøet. En tilbakeføring og revitalisering av trehusmiljøet i dette veikrysset kunne vært bra for Heimdal.»
Heimdalsvegen 8b
«Bygget 1921. Tomten og Prøven, Skagengården. Bygningen har trolig aldersverdier i konstruksjonen, men utvendig er det lite igjen av det gamle. Bygningens ytre form er likevel intakt mot vest.
Fasaden mot øst er godt synlig som fondmotiv i Hans Michelsens gate. Huset har beholdt sin gamle trehuskarakter og bidrar til å ivareta Heimdals miljø med lav trehusbebyggelse.
En tilbakeføring og revitalisering av trehusmiljøet i dette veikrysset kunne vært bra for Heimdal.»
Heimdalsvegen 8b
«Bygget i 1887. Utvidet med full høyde i 1924. Fredriksminde I, Voldgården. Bygningen er tydelig modernisert. Nye vindusformat og endret inngangsparti bidrar sterkt til å svekke det opprinnelige uttrykket.
Original kledning er bevart og pilastre i hjørner har markerte utskjæringer. Bygningen er dermed en av få på Heimdal med originale fasadedetaljer fra før krigen. Bygningen ligger utsatt til ved et veikryss, men er samtidig svært synlig og utgjør en del av et lite trehusmiljø i dette krysset.»
PS! I tillegg foreslås det å gi verneklasse C til bolighusene i J.O. Stavs veg 3, J.O. Stavs veg 7, J.O. Stavs veg 9 og J.O. Stavs veg 11.
Det som skrives om Heimdalsvegen 2 er rett og slett en parodi. Noen er altså så trehusfrelst, at de faktisk ønsker å tilbakeføre de grepene med bygget som gir bygget et fint visuelt uttrykk og skiller seg litt ut fra de ellers, grå, uinteressante og kjedelige trehusene på heimdal. Sedvanligee bolighus fra 60 tallet, de har ikke noe «visuelt» uttrykk som gir noe som helst tilbake. Det uttrykket representanten fra byplankontoret gir er hespetre på et parodisk nivå som jeg vet jeg har sett i en eller annen tegnefilm.
Nå er vi vant til at de gamle trehusene i Trondheim aldri skal få overgås av noe moderne eller noe som skiller seg ut og det er vel og bra at man vil ta vare på historien, men å være så innbitt fiendtlig mot alt som ikke er en firkantet boks med saltak på to etasjer og kun skiller seg ut med malinga, bidrar ikke til annet enn å forsure oppgaven med å være byantikvar i årene som kommer, når alle nybygg bære preg av å forsøke å skjule seg for trehusene og det faktisk ikke er noe arkitektur i byen som har særpreg utover å være et falleferdig bygg fra tidlig 1900tall. Det blir trasig bybilde det. Trist å se at feilslått og arrogant idealisme skal bidra så negativt til framtidens Trondheim.
Er du utbygger kanskje? Er det bedre med firkanta murblokker tett i tett så det stenger for både lys, luft og utsikt?
Hva er det som er firkantet med heimdalsvegen 2 slik den er nå, med veranda, utesplass og trivelig tak over førsteetasjen?