Bygningsrådet skulle tirsdag ta stilling til hvorvidt man skulle godkjenne søknaden om bruksendring av en fritidseiendom i Røstadbakken.
Selv om eiendommen er registrert som fritidseiendom så har hytta på eiendommen blitt benyttet som helårsbolig siden slutten av 80-tallet.
Kommunen sier dette er i strid med bestemmelsene i KPA om at det skal tas «særskilt hensyn» til natur- og friluftsinteresser i marka. Da eiendommen også ligger i det såkalte nedslagsfeltet til Jonsvatnet så må bruken også vurderes opp mot drikkevannsforskriften.
I søknaden om bruksendring skriver grunneier at det i dag er flere godkjente helårsboliger i Røstadbakken som tidligere kun hadde «hyttestatus». Disse skal imidlertid ha fått godkjent en bruksendring om man kunne vise til at hyttene var benyttet som helårsboliger også før 1967.
Grunneier mener det er flere gode argumenter for at også han og hans kones hytte kan få en slik bruksendring da den har blitt benyttet som helårsbolig siden 80-tallet.
I søknaden heter det at om man nå tvinges til å flytte så vil det føre til at man som pensjonister må starte arbeidet med å etablere seg i en helt ny bolig. Grunneier forteller også at 30 år med brevskriving frem og tilbake med kommunen har ført til stor usikkerhet og vært en belastning for familien.
Dispensasjon
Det noe spesielle med saken er at til tross for at eiendommen er registrert som fritidseiendom hos kommunen, så har hytta hele tiden har stått oppført som helårsbolig i matrikkelen.
Grunneier har også blitt avkrevd eiendomsskatt til Trondheim kommune som om det var en helårsbolig. I forbindelse med søknad om strømstøtte fikk grunneier også melding fra Tensio om at Trondheim kommune hadde gitt beskjed om at det var snakk om en boligeiendom.
Da saken var oppe i bygningsrådet var det flere av politikerne som lurte på hvorfor saken kom opp nå.
-Hvis situasjonen har vært slik siden 1989 og kommunen hele tiden har behandlet de som bor der som om dette har vært deres helårsbolig, hvorfor kommer da denne saken opp nå i 2023. Det må jeg si jeg ble litt nysgjerrig på, sa Ola Lund Renolen (MDG)
Det samme gjorde Silje Salomonsen (SV) som også stilte spørsmål ved om man ikke burde samkjøre skattetaksten og matrikkelen med det som er den faktiske lovlige bruken på en bedre måte.
Elin Marie Andreassen (FrP) sa at det var nødvendig med en streng praksis når det gjaldt tiltak innenfor nedbørsfeltet til Jonsvatnet, men at dette ikke skulle stå i veien for å behandle saker individuelt når dette var nødvendig.
Roar Aas (Ap) var enig og var ikke redd for at en eventuell dispensasjon i saken ville føre til noen presedens.
Trygve Bragstad (H) var opptatt av om kommunen i det hele tatt hadde muligheten til å gi dispensasjon fra drikkevannsforskriften.
Også Erling Moe (V) lurte på om en eventuell dispensasjon ville «stå seg» hos Statsforvalteren som på forhånd har frarådet fra å gi dispensasjon. Det samme har også Mattilsynet.
Ordfører Rita Ottervik foreslo at saken ble utsatt slik at administrasjonen kunne komme med en nærmere utredning.
Saken ble utsatt