- Annonse -spot_img

Fraråder boligbygging på gamle deponier

Vil koste milliarder å fjerne de forurensede massene. Saken kommer opp i bystyret torsdag 1. februar

- Annonse -spot_img

Det var i 2021 at Kommunedirektøren ba om ekstra midler for å kunne kartlegge de nedlagte deponiene Ladalen, Fredlydalen og Sluppen Vest.

For selv om Trondheim kommune ikke er grunneier av mesteparten av arealene, så er det allikevel kommunen som «eier» avfallet som ligger begravd nede i bakken.

Ifølge forurensingsloven vil kommunen derfor kunne stå ansvarlig ved en eventuell forurensing fra deponiene.

Utbredelse og mektighet av avfallsmassene i Ladedalen (Figur: Trondheim kommune / DMR Miljø og Geoteknikk AS)

Også grunneierne kan være ansvarlige da det den gangen eiendommene ble kjøpt var kjent at de lå på et tidligere deponi.

Rapport

Nå foreligger rapportene for de tre tidligere deponiene. Rapportene, som er utarbeidet av Multiconsult og DMR Miljø og Geoteknikk, tar for seg både setningspotensial, deponigassituasjonen, sigevannsproblematikk i tillegg til geotekniske grunnundersøkelser.

I rapporten for Ladedalen og Fredlydalen på Nidarvoll, listes det opp en rekke tiltak man mener bør komme på plass snarest.

Også for Sluppen Vest listes det opp flere anbefalte tiltak, blant annet når det gjelder hvordan man kan redusere spredning via sigevann og grunnvann.

På Sluppen ligger det rester etter to tidligere avfallsdeponi (Arkivbilde)

Deponiområdene ligger på sentrale områder som av Trondheim kommune er pekt ut som
såkalte transformasjonsområder med høy tetthet i byutviklingsstrategien.

Transformasjon av Sluppen og Lade til mer flerfunksjonelle områder vil være i tråd med målene om å fortette byen og et viktig grep for å nå målene i byvekstavtalen.

Fraråder boligbygging

I sitt saksfremlegg skriver imidlertid Kommunedirektøren at de direkte konsekvensene av inngrep i og bygging på deponi «totalt sett» vil medføre en større ulempe for Trondheim kommune.

Sør for Haaakon VIIs veg på Lade ligger det et gammelt deponi. (Arkivbilde)

Videre heter det at en eventuell utvikling av områdene til bolig og/eller næringsformål vil potensielt bli svært kostbar, blant annet som følge av omfattende masseutskifting og opprydding.

Kommunedirektøren viser til at grove anslag på bakgrunn av erfaringstall fra Lillestrøm viser at kostnader med full masseutskifting vil være i milliardklassen.

Kommunedirektøren mener videre at det ikke vil være mulig å tilstrekkelig sikre at
risikoforholdene på deponiet ivaretas på en forsvarlig måte.

På bakgrunn av rapportene så er det Kommunedirektørens vurdering at det ikke må
tillates utvikling av nedlagte kommunale avfallsdeponi til formål som bolig og
«bruksintensive bygninger».

DETTE ER DE TRE DEPONIENE:

Deponiet «Sluppen Vest» befinner seg ved Tempevegen 25 (det grå området øverst til venstre i bildet). Deponiet «Fredlydalen» er de andre grå områdene. (Kart: Trondheim kommune)
  • Sluppen Vest (Tempevegen 25) Sluppen Vest er det eldste deponiet i Trondheim kommune. Det var i drift fra 1918 og fram til i 1940-årene. Anlegget for å behandle avfall ble bygd på Sluppen gård. Det omfattet avfallsforbrenningsovn, pudrettfabrikk, svineoppdretteri, staller, verksted og redskapshus. Slagg og aske etter forbrenningen og annet avfall, ble tippet i skråningen utenfor Renholdsverkets anlegg mot Nidelva. Ved inngangen til 1930-årene gikk man over til å frakte en større del av det totale avfallsvolumet i Trondheim til Sluppen. Etter krigen ble det også lagt noe avfall på deponiet som stammet fra oppryddingen etter krigen.
  • Fredlydalen – Fredlydalen avfallsdeponi strekker seg fra Sluppen ved Omkjøringsvegen til Klæbuveien på Nidarvoll. Den presise avgrensningen mellom fylling og original grunn ikke er kjent. Det ble tatt i bruk som kommunalt avfallsdeponi i 1953. Det ble sannsynligvis dumpet avfall der allerede fra 40-tallet, da Sluppen Vest var fullt. Avfallet som er deponert på fyllinga er forbruksavfall, septikslam, kromholdig våtslam og slam fra oljeutskillere. Det er også dumpet diverse lakkavfall, trykkfargeavfall, malingsrester, løsemidler og steinkulltjære på fyllinga.
Ladedalen deponi ligger sør for Haakon VIIs gate på Lade (Kart: Trondheim kommune)
  • Ladedalen – Ladedalen avfallsdeponi ligger på sørsiden av Haakon VIIs gate på Lade og strekker seg fra “Nye Lilleby” til Bromstadvegens forlengelse. Den presise avgrensningen mellom fylling og original grunn ikke er kjent. Tyske militære startet gjenfylling av Ladedalen i 1940 i forbindelse med etablering av den militære flyplassen og andre militære installasjoner i nærheten. Fra 1945 til 1952 ble Ladedalen brukt som deponi for forbruksavfall fra Strinda kommune. Etter 1952 var det delvis opphold i deponeringen fram til ny oppstart i 1961. I perioden fra 1961 til avslutningen av deponiet i 1970 ble det deponert forbruks- og produksjonsavfall fra Trondheim kommune. Farlig avfall fra industrien i Trondheim og Lade ble også deponert i Ladedalen. Det antas at dette avfallet bl.a. omfattet større mengder maling, lakk og løsemidler

PÅ FORSIDEN:

- Annonse -

LES OGSÅ