Når driftssekretæren gjennom 35 år nå går av med pensjon om knappe tre måneder er det nettopp den nære kontakten med folk på Saupstad hunvil savne mest.
–Jeg har hatt folk innom kontoret så å si hver dag i trettifem år. Noen ganger har det kun vært for å slå av en prat, sier Nyeng som også kan fortelle at hun av og til opplever at folk som for lengst har flyttet fra borettslaget stopper henne på gaten for å veksle noen ord.
I dag driftes borettslaget av en stab på 7 personer fra egen driftsbygning i Dalatunet 8. Her finner man både administrasjonen og de 4 vaktmesterne. I de første årene var forholdene noe mer spartanske.
–Jeg husker godt vi hadde kontor i stua i en 3-roms leilighet i Saupstadringen 25c. Det kunne til tider bli noe trangt, men den gangen hadde vi ikke like mange arbeidsoppgaver så det gikk som regel greit, erindrer Nyeng.
Godt samhold
Mye har forandret seg på Saupstad siden Ringvegen borettslag ble etablert på begynnelsen av 70-tallet, ikke minst når det gjelder befolkningsstrukturen. I dag har borettslaget et stort innslag av nordmenn av tyrkisk etnisitet, noe som ifølge Nyeng har fungert veldig bra.
–Uansett etnisitet, religion og kulturell tilhørighet virker det som om folk trives her på Saupstad. Samholdet har dessuten alltid vært godt i borettslaget, sier driftssekretæren som legger til at folk generelt sett er flinke til å følge borettslagets reglement samt å ta hensyn til sine naboer.
Nyeng kan også fortelle at det er bemerkelsesverdig få klager som kommer inn til borettslaget. De gangene det skjer går det gjerne på ting som risting av tepper fra etasjen over og lignende. Tidligere, da vasking av trappeoppgangene gikk på rundgang blant beboerne, kom det gjerne inn noen klager på manglende renhold. I dag er vaskingen i borettslaget satt bort til et eksternt vaskebyrå.
Dugnadsånd
En ting Randi Beien Nyeng savner fra den første tiden i borettslaget er det yrende livet i tunene også på dagtid.
–Den gang var det jo mange hjemmeværende husmødre og ungene gikk heller ikke i barnehagen, sier Nyeng som legger til at det før om årene i langt større grad enn i dag ble arrangert felles sosiale aktiviteter blant beboerne, som for eksempel karneval, juletrefester, skirenn osv.
Selv om mye av dette er borte i dag er Nyeng veldig klar på at felleskapet blant beboerne fortsatt er sterkt.
–Det ser vi ikke minst når det hver vår arrangeres dugnader i de forskjellige tunene. Da møter gammel som ung opp for å gjøre det koselig rundt blokkene, sier driftssekretæren. Som legger til at det etter dugnadene ofte arrangeres grillfester og slike ting.
Når Randi Nyeng nå går av med pensjon vil hun uten tvil bli savnet. I trettifem år er det først og fremst den blide og omgjengelige driftssekretæren beboerne har vært i kontakt med når det har vært ett eller annet man har lurt på eller trengt hjelp til.
Og Nyeng har alltid tatt seg tid til en prat når noen har banket på døren hennes. Nyeng sier det blir litt vemodig å skulle slutte, men at hun trøster seg med at dette er noe hun har valgt selv. Om hun hadde ønsket kunne hun fortsatt en stund til.
-Jeg følte tiden var riktig til å trekke seg nå, avslutter Nyeng som akkurat rekker å sette over kaffen før dagens første beboer kikker innom kontoret.