Femundløpet Junior ble i år arrangert for andre år på rad. Selv om juniorløpet er betraktelig kortere enn de to hovedløpene, var det allikevel en anselig distanse ungdommen som stilte til start på Røros skulle tilbakelegge.
-Løpet var delt inn i tre etapper med den lengste etappen først, forteller Husom.
Hele 9 mil måtte den aktive Dragvoll-jenta tilbakelegge før hun kunne sele av de seks huskyene til sin første hvil i Tufsingdalen. Deretter ventet to etapper til på henholdsvis 5,5 og 7,5 mil.
I motsetning til i hovedløpet måtte deltagerne i juniorløpet hvile minimum seks timer mellom hver etappe. Husom synes det var greit.
-Å kjøre løp over så lange distanser er krevende både for fører og hunder. Man må være konsertert hele tiden. Da er det godt med en skikkelig hvil mellom etappene.
Alene i ødemarka
I likhet med hovedløpet var også størsteparten av juniorløpet lagt over høyfjellet. Med sterk vind og tett snødrev kan en slik rute være krevende. Husom var imidlertid aldri redd.
-Det er klart at det er litt spesielt å være overlatt til seg selv langt ute i ødemarka midt på natta, men jeg var godt forberedt både mentalt og rent praktisk. Alle deltagerne var dessuten utstyrt med hver sin GPS-brikke, så om det skulle oppstå større problemer underveis så ville dette raskt fanges opp.
Husom går for tiden andre året ved Kristen Videregående Skole på Tiller. På fritiden trener hun fotball, håndball, judo og badminton.
-Du kan godt si vi er en aktiv familie. Vår forrige hund, en Grosser schweizer sennenhund, måtte vi faktisk omplassere fordi den var for lat. Den orket ikke å være med på alle fjellturene, ler Husom.
I dag har familien på Dragvoll to huskyer som med enn gjerne blir med ut på tur. Men når Husom legger ut på sitt neste Femundløp må de være hjemme.
-De er for lengst pensjonerte. Dessuten må hundene man bruker kjenne hverandre fra før. Hundeløp er ikke bare et samspill mellom fører og hunder, det er også et samspill mellom alle hundene i spannet, avslutter Husom.