-Joda vi opplever litt av hvert i drosjene. Heldigvis for de aktuelle passasjerene har vi taushetsplikt, ler Thomassen.
For 46 åringen har hatt sine turer med gifte menn og elskerinner i baksetet, fulle kjendiser på vei til nachspiel og tåredryppende livshistorier fra sidesetet.
-Det er utrolig hvor mye enkelte passasjerer velger å dele med oss drosjesjåfører. Vi blir nesten som en skriftestol på fire hjul.
For det å kjøre drosje når folk skal ut for å hygge seg kan være en blandet opplevelse forteller Thomassen.
-De som kjører bil i helgene bør nok være litt rund i kantene. Man vet aldri hvilket humør neste kunde er i, forteller Thomassen som legger til at den største utfordringen i så måte er personer som nylig har gjennomgått et samlivsbrudd.
-Festglade mennesker som skal ut på byen er én ting. Noe annerledes er det med personer som nettopp har gått fra kjæresten. De har gjerne et behov for å hevde seg. Da er det ofte lite som skal til før disse hisser seg opp.
Thomassen er allikevel klar på at folk flest oppfører seg pent i drosjen, også på nattestid.
-Det har vært noen ubehagelige situasjoner, men jeg har aldri følt meg utrygg. Alarmknappen har jeg aldri brukt.

Eyvind Thomassen er i dag én av ca. 200 løyvehavere ved TrønderTaxi. Han har kjørt drosje siden 1998 da han valgte å forlate jobben som selger ved Radio 1.
-Jeg var rett og slett klar for noe nytt. Jeg gikk Taxiskolen og tok kjentmannsprøven, men det var først etter noen turer at jeg skjønte at jeg var havnet på riktig hylle.
For det var ingen selvfølge at 46 åringen fra Persaunet skulle bli drosjesjåfør. Tvert imot.
-Egentlig så er jeg ikke noe spesielt glad i å kjøre bil, medgir Thomassen som gjerne overlater rattet til kona når familien er på ferie.
Og noe glad i pølse og brød er han heller ikke.
-Haha, det der er en seiglivet myte. Ikke alle drosjesjåfører liker junk-food, ler Thomassen som heller nyter et fruktmåltid i kantina til Trønder Taxi i Brøsetveien på Moholt.
-Her møtes flere av sjåførene til frokost eller lunch og diskuterer siste Rosenborg kamp, politikk, gårdagens TV program og ikke minst eget yrke. Mange har jobbet i bransjen i flere tiår så det mangler ikke på røverhistorier, smiler Thomassen.
Løyve
Thomassen begynte som de fleste drosjesjåfører med å kjøre skift. I 2004 tok han løyvekurs, og har i dag to biler med 2 heltidsansatte og 3 reservesjåfører. Hver av bilene tilbakelegger ca. 100.000 km i året.
-Hovedbilen, en hybridbil fra Toyota, er ute på veiene så mye som 20 timer i døgnet. Selv med godt vedlikehold må bilene byttes ut jevnlig. Vi bytter gjerne biler etter tre år på grunn av momsrefusjon og slikt, forklarer Thomassen som legger til at det å være løyvehaver innebærer en del ekstra administrativt arbeid.
-Helt klart. Å være løyvehaver medfører et større ansvar samt flere regler og forskrifter å forholde seg til, men så har man også muligheten til å tjene mer.
For noe særlig med tips blir det i følge Thomassen ikke.
-Det kommer selvfølgelig helt an på når og hvor du kjører og hvem du har med, med jevnt over pleier ikke norske drosjekunder å tipse noe særlig.
Thomassen poengterer at tips heller ikke er noe sjåførene er spesielt opptatt av.
-Hos Trønder Taxi er det ordnede forhold og god lønn. Vi synes selvfølgelig det er koselig de gangene noen mener vi har gjort oss fortjent til noen kroner ekstra, men det er på ingen måte noe vi forventer å få. Koster turen 99 kroner og vi mottar en hundrelapp så sitter vi ikke der og «ruger» på den krona kunden skal ha tilbake for å si det slik.
30.000 turer
Og med 15 år bak taksameteret har det blitt en del vekslepenger å holde styr på.
-Jeg har vel kommet frem til at jeg har kjørt ca. 30.000 drosjeturer, men spør meg ikke om antall kilometer, det blir et helt annet regnestykke, ler Thomassen.

Og av disse 30.000 turene er det spesielt én tur drosjesjåføren fra Persaunet husker ekstra godt.
-Det var en vinter for noen år siden. Jeg hadde jobbet fra 05.00 og var egentlig klar for å dra hjem for å pakke. Dagen etterpå skulle jeg og en kamerat til Lisboa for å få med oss UEFA kampen mellom Benfica og Rosenborg. Men så tikket det inn en bestilling på tre pasienter fra St. Olavs som skulle til Molde. Egentlig burde jeg der og da ha latt noen andre ta turen, men slike langturer er nå en gang ganske så innbringende så jeg ga sentralen beskjed om at jeg tok turen.
Allerede før Orkanger angret Thomassen seg.
-Været og ikke minst føret ble raskt mye dårligere med tett snødrev og glatte veier. For å gjøre en lang historie kort så ble turen til Molde, og ikke minst hjemturen, rimelig lang.
Først påfølgende dag var Thomassen tilbake i Trondheim og rakk med nød og neppe flyet til fra Værnes kl. 06.00