0.4 C
Trondheim
søndag, april 11, 2021
- Annonse -spot_img

Valgforskeren på Bromstad

Med stortingsvalget mindre enn to uker unna er det travle dager for professor og valgforsker Toril Aalberg fra Bromstad.

- Annonse -

* Hva opptar deg mest nå om dagen?

Det meste av tiden går med til semesterstart og kommentarer i forbindelse med valgkampen.

* De siste meningsmålingene tyder på at det kan bli et jevnere valg enn man kanskje hadde trodd på forhånd. Hvor stor bevegelse er det tradisjonelt i velgermassen de siste ukene før et stortingsvalg?

Vi vet fra tidligere valg at det tradisjonelt er stor bevegelse i velgermasse de siste ukene før valget. Ca halvparten bestemmer seg i løpet av valgkampen, og ved de siste stortingsvalgene har mellom 40 og 50 prosent valgt noe annet enn det de gjorde ved forrige valg. Det vil si at de enten har stemt på et annet parti enn sist eller at de har valgt å holde seg hjemme det ene valget men avgi stemme i det andre. I 2009 var det 31 prosent som stemte på et annet parti en hva de hadde gjort ved forrige stortingsvalg.

* Stoltenberg fikk mye oppmerksomhet for sine drosjeturer. I hvor stor grad lar vi oss påvirke av slike stunts?

Mediene blir i alle fall påvirket. Jeg var på en konferanse i New York da dette ble offentlig, og det fikk til og med oppmerksomhet i amerikanske nyhetssendinger. For et politisk parti er nesten all oppmerksomhet i valgkampen positivt, fordi velgerne da også kan bli oppmerksomme på politikken. Taxistuntet skaper nok ikke noe valgskred for Arbeiderpartiet, men det kan nok ha påvirket potensielle sympatisører til å synes at AP og Stoltenberg er folkelig og kult.

* Er sentrumsalternativet i norsk politikk dødt?

Jeg tror man skal være forsiktig med å erklære dette alternativet som dødt for alltid. Man kan aldri vite hvilke saker og spørsmål som dukker opp i fremtiden. Men i nær fremtid er en ny sentrumsregjering ikke noe reelt alternativ.

* Det snakkes mye i valgkampen om hvem som kommer til å samarbeide med hvem etter valget. Rent generelt, vil du si at det, for de minste partiene i hvert fall, kan være mer klokt å fronte egen politikk fremfor en gitt regjeringskonstellasjon?

Utfordringen for alle partier er å klare å gjøre begge deler. Det er stor forskjell på hvem som er de offisielle hovedmotstanderne og hvem man egentlig konkurrerer mot for å maksimere stemmer på eget parti. SV har for eksempel stort sett mistet velgere til Arbeiderpartiet, mens Venstre falt under sperregrensa i 2009 fordi en tredjedel av velgerne deres fra 2005 gikk til Høyre. Det er altså særdeles viktig å få frontet egen politikk, men samtidig unngå å fornærme og forsure forholdet til samarbeidspartnerne.

* Hvor stor rolle spiller egentlig sosiale medier som Twitter og Facebook i valgkampen? Har det egentlig noen effekt når en partileder inviterer til «spørretime» på nett?

Et enkelt nettmøte har nok ikke noe effekt, men det er generelt viktig å være synlig også på sosiale medier. Slik sett har sosiale medier fått en større betydning også i valgkampen, slik som ellers i samfunnet. Enn så lenge er det likevel de tradisjonelle mediene som er klart viktigst. For 4 år siden var det bare 8 prosent som hadde vært innom facebook-siden eller bloggen til en politiker. Det er sikkert noen flere i år, men det er typisk de som allerede sympatiserer med politikeren eller partiet som oppsøker dem på sosiale medier. Fordelen med sosiale medier er at politikere slipper å gå via journalistene for å nå ut til velgerne, og det er nok lettere å overbevise en velger som føler seg sett og hørt.

* Sammen med din kollega Anders Todal Jenssen har du skrevet boken «Den medialiserte politikken». Er det slik enkelte vil ha det til at det i dag kun tilbys «infotainment» i de større mediene?

Nei, det tilbys ikke kun «infotainment» i mediene, det er mye saklig og god informasjon også. Men det var en periode at det ble litt vel mye tull og tøys samtidig som man i større grad kuttet ut viktig og saklig informasjon. Flere medier ser heldigvis ut til å ha lært av den kritikken. Men blandingen av informasjon og underholdning, om det gjøres på en smart måte, kan av og til faktisk være gunstig. Ikke minst for de som ikke er politisk interessert i utgangspunktet.

* I år er det 100 år siden norske kvinner fikk full stemmerett på lik linje med menn. En undersøkelse du gjorde tidligere i år, og som fikk stor medieoppmerksomhet, viser imidlertid at kvinner slettes ikke er så interessert i politikk som menn.

Ja, det var en internasjonal undersøkelse som studerte i hvor stor grad folk i ulike land får med seg det som foregår i nyhetsbilde. Mange av spørsmålene gikk på internasjonale forhold, økonomi osv, og det kom ikke som noen overraskelse av menn i større grad svarte riktig på disse spørsmålene. Det vi ble overrasket over var at kjønnsforskjellene var størst i Norge, og mye større enn i f.eks. USA og Canada. Norske kvinner svarte imidlertid oftere riktig på disse spørsmålene enn det amerikanske og kanadiske menn gjorde.

* Diskuterer du mye politikk med familie og venner?

Tja, litt blir det jo. Men jeg får jo utløp for mye av den politiske interessen på jobb.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

PÅ FORSIDEN NÅ

LES OGSÅ

HER KAN DU LESE HEIMDALSBLADETspot_img
ANNONSE:
ANNONSE:

Siste saker:

font-family: praxis-next,sans-serif; font-weight: 900; font-style: normal;