Kjemper mot Rotvoll utbygging

KJEMPER MOT ROTVOLL-UTBYGGING: Stortingsrepresentant og førstekandidat for Senterpartiet i Sør Trøndelag, Heidi Greni (t.v.), mener Miljøverndepartementets behandling av Rotvoll-utbyggingen vil sette en presedens for fremtidige søknader om utbygging av dyrkamark. Her sammen med bystyrerepresentant og partikollega Marte Løvik.

Av Jan Vestre

Senterpartiets førstekandidat i Sør-Trøndelag mener uttalelsene Solberg kom med under sitt besøk i Trondheim i midten av august i beste fall vitner om uvitenhet.

– Når Solberg sier man ved en utbygging av sentrumsnære landbruksområder kan kompensere dette ved nydyrking andre steder har hun åpenbart ikke satt seg særlig godt inn i hva dette dreier seg om. Når man først bygger ut de næringsrike jordbruksarealene er dette et irreversibelt inngrep. Det er dessverre ikke slik at man bare kan ta et hvilket som helst ubebygd område og starte matproduksjon.

Verdivalg

Greni reagerer også på høyrelederens uttalelser på NRK Midtnytt.

– Når Solberg sier hun forstår at folk i nærheten av Rotvoll ikke vil ha gjødsellukten inn i hagen sin er det ganske illustrerende for de borgerliges prioriteringer.

For vernet av jordbruksarealene er i følge Greni like mye et verdivalg som noe annet.

– Hver enkelt må spørre seg hvilket samfunn man egentlig vil ha. Er det virkelig så ille å kjenne lukten av gjødsel et par dager i året når man vet at det er med på å sikre fortsatt norsk egenproduksjon av mat?

rotvoll002
OLJE PÅ BRØDSKIVA ER IKKE GODT: Stortingsrepresentant Heidi Greni og bystyrerepresentant Marte Løvik sier at oljemilliardene ikke vil hjelpe oss hvis det ikke er noe mat å få kjøpt.

Mangel på mat

I begynnelsen av august gikk forsvarsjef Harald Sunde ut og advarte mot en stadig lavere egenproduksjon av mat. I følge Sunde kan internasjonale kriser føre til mangel på mat noe som igjen kan destabilisere hele samfunnet. Greni støtter forsvarsjefens utspill.

– I dag importerer vi 50 prosent av den maten vi spiser. Det gjør oss ekstremt sårbare. Skulle det bli en global mangel på mat kan vi jo bare gjette hvor langt bak i rekken lille Norge vil stille.

Kan ikke leve av olje

Greni og partikollega Marte Løvik er redd mange stoler blindt på at oljen skal redde landet ut av eventuelle kriser.

– Det hjelper ikke hvor mange milliarder vi har på bok hvis vi ikke får kjøpt noe mat. Olje på brødskiva smaker ikke godt og er ikke spesielt næringsrikt, sier Løvik retorisk.

Greni sier scenarioet med en global matmangel på ingen måte er noen skremselspropaganda, men i høyeste grad en mulig realitet.

– Nå tror jeg ikke det vil bli noen akutt matmangel neste år. Men hva vil skje om 5 til 10 år? Kan vi da være sikker på at vi har muligheten til å brødfø hele befolkningen?

Stortingsrepresentanten skulle ønske en mulig matvarekrise kunne få like stor oppmerksomhet som klimakrisen og finanskrisen.

Lokalt og globalt

– Ser vi på de potensielle konsekvensene av en global matvarekrise burde dette i høyeste grad være noe mediene satte fokus på. Dessverre ser vi at tankegangen også her er at det nok løser seg på en eller annen måte.

Løvik er enig.

– Mange tenker kanskje slik at en eventuell utbygging av for eksempel Rotvoll ikke har noe å si i den store sammenheng. Det ville det heller ikke hatt om det ikke var for at tilsvarende utbygging skjer over hele verden. På samme måte som miljøet vil også det vi gjør lokalt med henhold til matvareproduksjonen være med på å påvirke det globale bildet.

Opptatt av mat

Løvik har i hele august stått på Senterpartiets valgbod i Kongens gate. I følge bystyrerepresentanten er velgerne opptatt av norsk matvareproduksjon.

– Folk er blitt stadig mer opptatt av den maten de putter i seg og hvor den kommer fra. Mange er også bekymret for om vi i fremtiden skal kunne klare å produsere nok mat.
I følge Greni og Løvik er det kun en stemme på Senterpartiet som kan bremse utbyggingen av de viktige jordbruksarealene.

– Senterpartiet har vært en viktig brems i Regjeringen de siste 8 årene. Blir det blått flertall fra høsten av vil alt slippe løs til markedskreftene.

Forstår grunneierne

Greni og Løvik presiserer at de ikke har noen problemer med å forstå den enkelte grunneiers dilemma.

– Når valget står mellom å fortsatt dyrke korn og være avhengig av Statens overføringer og det å selge unna landområder med en gevinst i millionklassen tror jeg nok de fleste hadde valgt det siste. Nå er imidlertid matjorda, i likhet med oljen, noe som tilhører oss alle. Det blir derfor opp til politikerne å legge til rette for et lønnsomt landbruk.

Løvik sier Senterpartiets kamp for å bevare dyrkamarka ikke først og fremst er for å sikre bonden arbeid.

-Bønder sitter med en allsidig kompetanse og er høyt utdannet, og kan lett få seg annet arbeid. Det kampen står om er hvorvidt Norge skal kunne opprettholde en forsvarlig egenproduksjon av mat.