-Jeg har alltid vært den som har «sittet på» istedenfor å kjøre selv, enten det nå har vært snakk om familie eller venner. Når kjæresten min og jeg i dag drar på langtur er det derfor som regel han som kjører. Det eneste jeg sier er at han må be om avløsning når han blir sliten.
Monja Kristin Eriksen (36) jobber i dag som trafikklærer ved Heimdal Trafikkskole avdeling Tyholt. For det er trafikklærer hun kaller seg og ikke kjørelærer som så mange kaller yrket.
-En trafikklærers oppgave handler om mer enn bare det å lære eleven bakkestart og lukeparkering. Det handler i første rekke om å lære eleven å ferdes hensynsfullt, aktpågivende og varsomt i trafikken og i møte med sine medtrafikanter.

Eriksen presiserer allikevel at en god bilist også må være en god sjåfør.
-Helt klart. Men om en elev kveler motoren nå og da så er ikke det noe jeg tar så tungt. Å kjøre bil er noe de fleste lærer seg med nok mengdetrening. Verre er det hvis eleven utviser dårlige holdninger i trafikken.
For Eriksen er det å være trafikklærer drømmejobben.
-Egentlig er jeg utdannet kokk fra Ladejarlen, men allerede under skoletiden følte jeg at dette nok ikke var noe for meg. Jeg hadde en venninne som mente jeg burde bli trafikklærer. Jeg begynte derfor på HINT og har ikke angret siden.
Men det å være trafikklærer er ingen 8 til 4 jobb.
-På ingen måte. Personlig synes jeg det er greit å begynne i 8-tiden om morgenen, men uka legger vi mye opp selv. Det er kun når vi har bestilt glattkjøringsbane, skal på langkjøring eller skal ut på mørkekjøring at vi må forholde oss til faste tider.
Eriksen holder også teorikurs på kveldstid.
-I enkelte perioder kan det bli en del sene kvelder, men det gjør at jeg kan ta helg noe tidligere. Å slutte av i 12-13 tiden på fredag passer meg utmerket, smiler 36 åringen.

Eriksen forteller at det er stor forskjell på ferdighetsnivået hos elevene.
-Noen har ikke tatt i et ratt tidligere mens andre kun trenger litt finpussing før de kan kjøre opp. På den første kjøretimen spør jeg derfor hvor mye de har kjørt tidligere og med hvem. Jeg merker raskt hvor eleven ligger i løypa.
Og hvis eleven har lite trening og er nervøs vet Eriksen råd.
-Det er viktig ikke å stresse opp eleven. Hvis noen føler seg usikker og ikke føler for å kjøre i trafikkerte gater med en gang hender det at jeg selv tar rattet, kjører ut til for eksempel Jonsvatnet og lar eleven få prøve seg på en mindre trafikkert landevei til å begynne med.
Men ikke alle har det gått like glatt for.
-Jeg har hatt voksne mannfolk som jeg måtte kjøre hjem etter å ha strøket på førerprøven og som har strigrått. Det har vært tøft og ikke minst vanskelig. Selv om jeg der og da kanskje ville gitt de en klem og si at det nok går bra på neste forsøk så er det ikke alltid at det er det beste.
De fleste har nok opplevd det å ligge bak en trafikkskoleelev som kjører 10-15 km/t under fartsgrensa. Eriksen forteller at mange har liten forståelse og respekt for at ikke alle i trafikken er like drevne sjåfører.
-Enkelte legger seg bevist helt opp i «rompa» på trafikkskolebilen og presser på for virkelig å understreke at de synes det går for sakte. Det som da skjer er at eleven i beste fall blir nervøs og kjører saktere og i verste fall kveler motoren og bråstopper med de alvorlige følgende det kan gi.
-Er det én ting du som trafikklærer ikke er noe særlig god på?
-Rygge med tilhenger. Det er jeg utrolig dårlig på. Å kjøre fremover går greit, men rygging blir verre, avslutter Eriksen med et smil.