-Du påstår at du ikke kjenner noe på alderen. Kan du ta «Mini»-saltoen her og nå?
-Haha. Nei det krumspringet har jeg nok lagt på hylla. Jeg fikk det samme spørsmålet under innspillingen av «Mesternes Mester» på NRK. Da stod jeg imidlertid på basseng-kanten og hadde det du kan kalle et «sikkerhetsnett» under meg.
«Mini» har de siste årene bodd på Strindheim sammen med sin kone Anita Hegvik Jakobsen, som han giftet seg med i 1998. Sammen har de to døtre.
-Er du den type far som pusser hagla når det kommer friere til gards?
-Fult så ille får jeg håpe det ikke er, men som fedre flest passer også jeg på. Hvis en gutt kommer og ringer på for så å gå rett forbi meg uten så mye som et nikk er det en dårlig start for å si det slik.
For god gammeldags folkeskikk er noe «Mini» holder høyt.
-Det handler om det jeg kaller «HTH» – «Hei», «takk» og «ha det bra». Små ord som betyr mye men som mange av oss dessverre er alt for dårlige på å si.
Folkeskikk er i følge «Mini» så mangt, blant annet det å ta av seg lua innendørs.
-Jeg skulle ta imot en rekke ungdommer på «brakka» i forbindelse med et RBK-arrangement. Et par av gutta tok ikke av seg hodeplagget da de kom inn. Da gikk jeg ut og gav klar beskjed om at jeg ikke ville komme inn igjen før lua var av.
Irritert blir også «Mini» når han ser voksne mannfolk gå med jeans på 17. mai.
-Det spiller ingen rolle hvor dyr boksa var. Du går bare ikke med olabukse på nasjonaldagen.
–Er du kanskje litt forfengelig?
-Jeg liker å ta meg godt ut, det er ikke til å stikke under stol. Husk jeg spilte jo med en lekker grønn øredobb i flere år, ler den tidligere RBK-profilen.
Og den fargerike øredobben har «Mini» fra sitt store forbilde Jahn Teigen.
-En av brødrene mine var i oppveksten formann i «Jahn Teigen Fan Club». Jeg ble selvsagt vervet inn i klubben.
Og så begeistret var «Mini» for artisten fra Tønsberg at han forandret sitt døpenavn fra «Jan Ivar» til «Jahn Ivar».
Hårstrikk er tabu
Men selv om grønn øredobb er greit er det noe helt annet når det gjelder hårstrikk. Ihvertfall på mannlige fotballspillere, forklarer «Mini».
-Ingen skal løpe rundt med den slags i håret. Det hører ikke noe steds hjemme. Vedkommende hadde fått marsjordre hadde jeg vært trener.
-Vil det si at Zlatan ikke hadde fått plass på startelleveren hadde du bestemt?
-Ja ha kunne satt seg på benken til han kom på bedre tanker.
Selv om det er 15 år siden «Mini» la opp som profesjonell fotballspiller er merkevaren «Mini» fortsatt like kjent. De siste årene har «Mini» gjennom sitt selskap Mini AS vært ansatt som ekspertkommentator i TV2.
-Vi inngår en avtale for to år av gangen. Nåværende avtale gjelder til 2017.
-Du er jo kjent for å være litt munnrappet. Er det en uttalelse du angrer på?
-Det må være da Ivar Hoff og jeg kommenterte en kamp hvor Ole Martin Årst foretrakk fødsel fremfor kamp mot Tromsø. Selv om Årst var en viktig bidragsyter til at TIL berget plassen i Eliteserien i 2003, klarte vi allikevel å lire av oss en ganske så flåsete uttalelse. «Tenk om Tromsø taper denne kampen og rykker ned. Da blir dattera hans hetende Nedrykkine!». Det er noe jeg ikke er stolt over.
Arven fra Eggen
Noe «Mini» imidlertid er stolt av er arven fra Nils Arne Eggen. I dag holder 50-åringen en rekke foredrag tuftet på den gamle RBK-høvdingens filosofi.
-Jeg husker godt da Nils Arne skrek: «Mini, din forbanna lille dverg, nå løper du, ellers så kapper jeg av deg beina!» Da løp jeg. Det var brutalt, men allikevel effektivt. Nils Arne fikk det beste frem i oss alle. Det er noe jeg forsøker å videreføre med mine foredrag.
«Mini, din forbanna lille dverg, nå løper du, ellers så kapper jeg av deg beina!»
I januar 2015 ble det klart at Jahn Ivar «Mini» Jakobsen hadde blitt sportslig leder i Strindheim Toppfotball. Men at den mangeårige RBK-spissen skulle ende opp i 2. divisjonslaget Strindheim berodde først og fremst på en tilfeldighet.
-Jeg var egentlig bare innom for å fylle tanken ved Esso på Bromstad da en spiller fra Strindheim tok kontakt. Han mente at jeg som faktisk bodde i nabolaget burde «ta tak i» i fotballaget. Strindheim hadde da som nå ikke noe særlig penger å rutte med. Allikevel følte jeg at dette var en oppgave jeg var sulten på.