-5.1 C
Trondheim
lørdag, januar 16, 2021
- Annonse -

Landets største sikringsarbeid mot kvikkleira

Store borerigger dominerer på Klett

PÅ FORSIDEN NÅ

- Annonse -

Har du den siste måneden kjørt forbi Klett kan du ikke unngått å ha sett de to “boreriggene” på jordene like ovenfor rundkjøringen ved Cirkle K.

Men det er ikke “det sorte gull” det svenske entreprenørselskapet PEAB AB er på jakt etter.

Riggene er derimot en del av det største sikringsarbeidet av kvikkleire som noen gang er gjennomført her til lands.

Arbeidet som er beregnet å vare i hele to år vil innbefatte to soner på Klett og ett område i Storlersbakken.

Kvikkleira regelrett skvetter rundt arbeidsfolkene på Klett.

I området de to riggene nå befinner seg skal det bores hele 40.000 hull hvor man fyller på med hele 15.000 tonn kalk og sement. Totalt skal det bores nærmere 900.000 meter med søyler.

Prinsippet er det samme som ble brukt da ny E39 til Orkanger ble anlagt for noen år siden.

-Vi borer oss ned til 25 meters dybde hvor kalk og sement blandes med leira under trykk. Dette øker fastheten på leira noe som gjør at vi kan grave i den uten fare for utglidninger, forklarer Bjarte Tingstad ved PEAB Anlegg AS.

De to “boreriggene” som nå er utplassert vil være i virksomhet fra kl 07 om morgenen til kl. 22 om kvelden.

-Vi jobber flere skift. Foreløbig klarer vi oss med to rigger, forklarer David Blomqvist i det svenske firmaet Soil Mixing Group (SMG).

Blomqvist styrer selv én av riggene.

Flere boregrigger er nå å se på Klett

-Vi borer søyler tett i tett slik at disse danner ribber (vegger) med to meters mellomrom. På de mest utsatte områdene bores det også tverrgående ribber slik at dette danner et slags rutenett. Det er mellom disse ribbene at den ustabile leira befinner seg.

Det nye toplanskrysset på Klett vil få flere bruer hvorav den lengste vil bli om lag 100 meter lang. Denne brua vil hvile på seks pilarer som alle vil stå på et område som i dag består av kvikkleire.

Med Skjeggestad-ulykken friskt i minne overlater ikke Statens vegvesen noe til tilfeldighetene.

-Før vi begynte arbeidet ble det gjennomført en omfattende kartlegging av de forskjellige kvikkleireforekomstene. De aktsomhetskartene vi nå legger til grunn er derfor mer detaljert og oppdaterte enn det som forelå fra før av, forteller byggeleder Håvard Bidtnes i Statens vegvesen.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

LES OGSÅ

- Annonse -
font-family: praxis-next,sans-serif; font-weight: 900; font-style: normal;