- Annonse -spot_img

Roald (58) trives best blant moskus og ørn

Da Roald Heirsaunet (58) fra Heimdal fikk beskjed om at han måtte slutte å jobbe var det hobbyen som skulle bli redningen.

- Annonse -spot_img

-Det å få være ute i naturen, tett på dyrelivet, er uten tvil det som har holdt meg oppe. Uten fotograferingen vet jeg ikke hva jeg skulle tatt meg til.

Heirsaunet er en røslig kar som med sine 190 cm på sokkelesten og lett buldrende stemme er lett å legge merke til. Han er også direkte.

-Hvis du synes at jeg flakker med blikket så er det ikke fordi jeg kjeder meg. Jeg ble nemlig blind på venstre øye etter en litt kjedelig ulykke i fjellheimen for noen år siden. Men nok om det…

Heirsaunet er ikke den som setter seg ned for å syte og klage. Det er liksom ikke hans greie. 58-åringen innrømmer allikevel at han har hatt sitt å stri med.

-Jeg har hatt min andel helseplager kan du si. Det er imidlertid noe jeg tidlig bestemte meg for ikke skulle hemme meg mer enn nødvendig.

UTSTYR: Roald Heirsaunet (58) har hatt mange kameraer opp gjennom årene. Han sverger imidlertid til merket Canon. Her et Canons EOS 7D med telelinse.

Men én hendelse skulle snu opp ned på tilværelsen for fotografen fra Heimdal.

-For tre år siden fikk jeg beskjed om at skulle jeg berge helsa, så måtte jeg slutte å jobbe. Ikke nok med det –  jeg måtte jeg slutte på dagen.

Heirsaunet gikk rett i kjelleren. For en som hadde fartet land og strand rundt i jobben som selger og som i perioder hadde stått på 24/7, var det å ikke få lov til å jobbe helt utenkelig.

For Heirsaunet skulle redningen bli hans hobby gjennom mange år –  naturfotografering.

-Jeg pleier å si at det største «frynsegodet» man har i jobben som omreisende selger er at man får sett så mye vakker natur. For min egen del dro jeg aldri på forretningsreise uten at jeg hadde med kameraet.

Kameraet hadde han også med seg da han i 1986 stod og ventet på ferga fra Brønnøysund til Sandnessjøen.

-Det var en tid på døgnet hvor det var veldig få ute og reiste. Da ferga la fra kai var det kun med meg og en annen som passasjerer. Det endte opp med at jeg kom i prat med mannskapet og ble invitert med opp i styrehuset.

Og det var fra styrehuset på bilferga at Heirsaunet skulle få se det som ved siden hans kone Irene, skulle bli hans livs store kjærlighet.

-Det jeg hadde trodd var en måke som fulgte etter oss skulle vise seg å være en havørn som lå og hvilte på luftstrømmene rett utenfor vinduene. En matros tok meg med utenfor slik at jeg fikk sett den på nært hold.

For Heirsaunet ble det flyktige møtet med luftens konge en helt spesiell opplevelse og noe som skulle bli starten på 58-åringens virke som naturfotograf.

Men interessen for fotografering den ble vekket allerede på 70-tallet.

-Under arbeidsuka på ungdomsskolen fikk jeg lov til å gjøre litt jobb for daværende Arbeideravisa. Jeg husker ikke helt hva jeg fikk i oppdrag å dekke men det endte i hvert fall opp med at jeg fikk en notis på trykk. Det jeg imidlertid husker godt var kameraet jeg fikk låne av Ole Alstad. Jeg har vel aldri vært så stolt som jeg var da, avslutter Heirsaunet.

PÅ FORSIDEN:

- Annonse -

LES OGSÅ