10.8 C
Trondheim
tirsdag, juli 14, 2020
-Annonse-

Kyrne til Marit (30) tester ny beiteteknologi – gjør fysiske gjerder overflødig

-Vil bidra til økt dyrevelferd, sier Marit Kviseth (30) som er en av flere bønder som deltar i pilotprosjektet.

- Annonse -

Det er selskapet Nofence AS som står bak GPS-teknologien som kan komme til å revolusjonere store deler av landbruksnæringen. Idéen bak det hele er nemlig å erstatte fysiske strøm- og nettinggjerder med virtuelle “gjerder” som bonden selv tegner inn på et kart.

Beitedyra blir utstyrt med en klave som sender posisjonsdata til bonden over mobilnettet. Skulle dyra nærme seg ett av de virtuelle gjerdene begynner klaven å avgi en stadig høyere lyd jo nærmere gjerdet dyra kommer.

Om dyra forsøker å krysse det virtuelle gjerdet vil de få et støt på samme måte som ved et vanlig strømgjerde. Dyra lærer imidlertid fort at lyden betyr at de må snu slik at de unngår å få ny støt.

Marit Kviseth (30) fra Byneset er en av 20 bønder i Trøndelag som nå deltar i et pilotprosjekt i regi av Nofence. Hun er ikke i tvil om at virtuelle gjerder er fremtiden.

Dyrevelferd

-Bonden får utnyttet beiteressursene på en helt annen måte enn før noe som vil gi store miljøgevinster i form av økt biologisk mangfold og rikere jordliv. Virtuelle gjerder er også noe som vil bidra til økt dyrevelferd, forklarer Kviseth og bruker oksen “Milo” som eksempel.

Via en egen app på telefonen kan Marit Kviseth (bildet) følge beitadyras minste bevegelse.

-Om beitedyr blir skikkelig skremt kan de finne på å løpe rett inn i et hvilket som helst gjerde for å komme seg unna. “Milo” gjorde det i fjor og fikk store flenger oppover begge bakbeina. Med et virtuelt gjerde ville “Milo” fortsatt ha stukket avgårde, men da uten å skade seg selv på denne måten. Vi ville dessuten fått beskjed men en gang om at noe var galt.

For i det øyeblikk ett av dyra forsøker å krysse det virtuelle gjerdet begynner det å dure i telefonen til Kviseth.

-Vi har en egen app hvor vi kan se hvor dyra befinner seg til enhver tid. Hver gang et dyr får støt registreres det i appen. Om ett av dyra befinner seg på samme sted over lengre tid uten å følge flokken, kan det være tegn på at noe er galt, forklarer Kviseth.

Huskeregler

Beiteområdene til Kviseth strekker seg fra slektsgården nede ved Spongdalsvegen og et godt stykke opp i den skogkledde lia ved foten av “Storheia”.

-Kalvene er ikke utstyrt med klave rundt halsen så derfor er det viktig at turgåere fortsatt husker på å lukke grinda, forteller Marit Kviset.

Da det går en populær tursti gjennom beiteområdet valgte Kviseth i forrige uke å skrive et innlegg på den lokale Facebook-gruppa for Byneset hvor hun fortalte om pilotprosjektet.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Der mange synes det var flott at beitedyr fikk rusle fritt i utmarka, var andre igjen skeptisk til muligheten av å kunne støte på en okse langs turstien.

-“Sidet trønderfe” er en godlynt rase. Om oksen ikke er for gammel og i tillegg har fått sosialisere med mennesker og dyr før den ble sluppet ut på beite, så er den ikke farligere enn en hvilken som helst ku, forklarer Kviseth.

-Men kyr kan jo også være skumle?

-Selv om kyr er sosiale dyr som gjerne liker å bli kost med, er det en del ting man bør huske på. Treffer man på en ammeku bør man være forsiktig med å komme for nært innpå kalven hennes. Man bør heller ikke gå midt inne i en flokk da det kan skape en del uønskede situasjoner. Folk med hund må ha disse i bånd.

-Folk er hjertelig velkommen innom for å se hvordan dette fungerer i praksis, forteller bonde Marit Kviseth.

Kviseth avslutter med å oppfordre turgåere med å ta kontakt om det er noe de lurer på.

-Folk kan godt komme innom gården og være med når jeg går tilsyn. Da får man muligheten til å se ting på nært hold.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

PÅ FORSIDEN NÅ

LES OGSÅ

HER KAN DU LESE HEIMDALSBLADET