-0.4 C
Trondheim
tirsdag, februar 25, 2020

-Vi er lei nå! Fortettingen holder på å kvele Trondheim.

-Er det riktig at hele nabolag skal sitte igjen som den tapende part når utbyggere velger å ta seg til rette, spør Kamilla Storvoll i dette leserinnlegget.

Kamilla Storvoll
småbarnsmamma og trondhjemmer

Flere nabolag og strøk i Trondheim er i ferd med å endre fullstendig karakter som følge av de siste år fortetting.

Bygningsrådet har vedtatt at fortettingen skal skje med “kvalitet”? Hva menes egentlig med dette?

Hvorfor er det slik at byggesakskontoret gir rammetillatelser og igangsettingstillatelser når søknadene er mangelfulle?

Med dette mener jeg av manglende dispensasjoner fra reguleringsplanen, manipulerte tegninger, både i målestokk og utforming, utdaterte kart, feil opplysninger i selve søknaden (da tilknytning til vei, vann og avløp, utnyttelsesgrad osv.

Mener kommunen at utbyggere i fortettingssaker skal ha automatisk rett til å koble seg på avløp?

Altså, når stikkledningen ikke er dimmensjonert for en til bolig (ifølge tek17), og det ikke foreligger nødvendig gravetillatelse, skal man da, bare på grunn av fortetning finne seg i det å bli sittende igjen som den tapende part med tilbakefall av kloakk i kjelleren?

Hvorfor er ikke dette pliktig til å opplyse om for å få godkjent å bygge? Man kan ikke bygge hus uten avløp!

Hvordan kan eksisterende bebyggelse minste ALLE oppstillingsplasser for biler, når det finnes et minimumskrav til parkeringsplasser?

Hvis det er greit hvorfor legges det da så stor vekt på at utbygger skal ha nok parkeringplasser?

Hvorfor er det gått ned fra 220 befaringer i 2017, til kun 17 i 2018?

Vet kommunen egentlig hvordan forholdene er på de plassene hvor man godkjenner utstrakt fortettelse? Hva er kommunens garanti for at ansvarlig søker faktisk stiller med rett informasjon og dokumentasjon?

For naboer som klager er bare irriterende… det er jo ansvarlig søker som har rett i alle tilfellene…ihvertfall hvis det er lommeboka det står på. Krenkelser, trusler og byttetjenester er nok mer vanlig enn man tror.

Hvorfor er det slik, at utbygger ikke trenger å ha privatrettslige forhold i orden før det gis rammetilatelse og igangsettingstillatelse?

Har forståelse for at kommunen ikke driver mekling, men forhold som vei, vann, avløp, strøm etc. er avgjørende for all bebyggelse. Når utbygger anlegger vei hvor det enn måtte passe seg, over privat tomt, basert på adkomstrett og tinglyste dokumenter som ikke gir klar tale om hvor vei skal opprettes, hvem har da rett?

Nabo som nekter eller utbygger som krever?

Hvor mange barn må bli påkjørt og skadet eller drept før kommunen innser at fortettingen kan skape mange farlige situasjoner?

Trafikksikkerhet hadde ikke trengt å være et punkt hvis det bare hadde vært stilt krav til at privatrettslige forhold ble lagt frem med planlegging og godkjennelse fra begge parter.

Hvor mange dispensasjoner kan det egentlig gis for at fortetningen blir gjennomført?

Hvis svaret er «så mange som trengs» så spør jeg; Hvorfor regulerer dere områder i det heletatt?…for å fylle arbeidsåret eller?

Hvorfor er det slik at eksisterende boligeiere som regel er den tapende part?

Både økonomisk mht. husets verdi, kvalitet og uterom? Når man blir skyggelagt hele året, bortsett fra 21.juni da sola står høyest, Når lysinnslippet i oppholdsrom som stue er lik null.

Hvorfor gis det da dispensasjon i hytt og pine, etterfulgt med rammetilatelse og igangsettingstillatelse.

For mange er frasen “Fortetning med kvalitet” nettopp bare det – en frase. Det ser sikkert dritbra ut i sakspapirene, men så langt er det ikke noe boligeiere i Trondheim har sett noe særlig til i praksis.