10.9 C
Trondheim
tirsdag, juli 14, 2020

/

Utbyggere har vært på døra til Finn og Randi flere ganger

Men ekteparet nekter å selge. De mener kommunens fortettingpolitikk er med på å redusere folks livskvalitet og det biologiske mangfoldet.

Av Jan Vestre

Bystyret vedtok nylig å erklære klimakrise. Bakgrunnen er den globale oppvarmingen og tapet av naturmangfold som politikerne mener utgjør en trussel også for Trondheim.

Bystyret diskuterte seg frem til en liste på ikke mindre enn 16 ulike tiltak man mente ville kunne redusere klimagassutslippene. Når det kom til tapet av biologisk mangfold så var ikke politikerne like konkret.

Dette til tross for at en ny FN-rapport viser at tapet av biologiske mangfold er en minst like stor trussel mot menneskeheten som klimaendringene.

Finn Bostad (78) fra Heimdal har vært opptatt av det grønne skiftet lenge før de fleste av oss i det hele tatt hadde tenkt tanken på å kildesortere eget husholdningsavfall.

Da Finn Bosmo (bildet) og kona Randi flyttet til Ole Laulos veg på begynnelsen av 80-tallet klarte de ikke å se naboene på grunn av all vegetasjonen. Nå er situasjonen en helt annen

Allerede på 70-tallet holdt den engasjerte filologen og historikeren foredrag om både naturmangfold og bærekraftig utvikling. Han er enig i trondheimspolitikernes “diagnose”, men mener medisinen er feil.

-Det er viktig å kunne ha to tanker i hodet samtidig. I Trondheim så har fokus utelukkende vært på klimagasser og nullvekstmål. Politikerne har fortettet og fortettet uten å tenke på hvilke langsiktige konsekvenser det kan få for mennesker, dyreliv og biologisk mangfold.

Oase på Heimdal

Bostad viser oss rundt i den vel ett mål store hagen hjemme i Ola Laulos veg på Heimdal. Her dyrkes det meste – poteter, svartsurbær, solbær, rabarbra, stikkelsbær, jordbær, epler, gulrøtter, tomater, løk, rødbeter, bringebær og jordskokk.

I tillegg så har 78-åringen tatt vare på en mindre eng hvor det vokser både tyttebær, blåbær og humleblomster. Det er også etablert et kratt hvor humler og andre insekter kan gjemme seg. På våren legges det ut bananskall slik at humledronningene skal kunne få i seg nok næring.

Under et stort grantre har Finn Bostad laget til et hi for pinnsvinet. -Det er flere år siden vi sist så et pinnsvin i nabolaget, forteller han.

Under det største treet på tomta så har Bostad laget til et hi hvor pinnsvinet kan gå i dvale om vinteren.

-Pinnsvinet var tidligere en fast gjest i nabolaget. Nå har vi ikke sett det på flere år, forteller Bostad som ikke er i tvil om årsaken.

-Fortettingen og eplehageutbyggingen på Heimdal fortrenger stadig mer av dyreriket i bydelen. Mange av de som fortsatt sitter med store hager har dessuten trimmet disse på en slik måte at de ikke lenger gir gode levekår for pollinerende insekter.

Også når det gjelder forekomsten av småfugler så har fortettingen ført til merkbare endringer, forteller Bostads kone, Randi.

-På hagefugltellingen som vi sender inn hvert år så har vi registrert at det har blitt betydelig færre meis, spesielt blåmeis og kjøttmeis. Også når det gjelder spettmeis og grønnfink går det lenger tid mellom hver gang den dukker opp, forteller hun.

Livskvalitet

Bostad mener det er på høy tid at man i miljødebatten nå også begynner diskutere trivsel og livskvalitet og ikke bare klimagasser og nullvekstmål.

I kjelleren har Finn Bostad og kona Randi saft og syltetøy laget på bær fra egen hage. Her lagres også poteter og andre grønnsaker – også det fra egen hage

-Vi skal ikke bare eksistere, vi skal gjerne leve også. For mange betyr det å ha det litt grønt rundt seg og litt plass å røre seg på. I boligstrøk der man tidligere hadde store hager hvor ungene kunne boltre seg, så er det i dag knapt nok plass til en trampoline. Den kortsiktige fortettingspolitikken gjør at Trondheim nå er i ferd med å bli en mye fattigere by, sukker Bostad.

Bostad presiserer at han på ingen måte er noen prinsipiell motstander av fortetting.

-Tvert imot. Det at man fortetter i nærheten av kollektivknutepunkt og offentlig infrastruktur er helt klart fornuftig ut ifra et miljøperspektiv. En fortetting vil også kunne være med på å revitalisere områder ved at det etableres butikker, kafeer og forskjellige kulturtilbud. Det jeg reagerer på er den vilkårlige og kortsiktige eplehageutbyggingen som nå er i ferd med å kvele mange villastrøk.

-Hva skjer egentlig med oss mennesker når stadig flere bor stadig trangere og alle de grønne forsvinner, spør Finn Bostad (78)

Bostad mener kommunen i plan- og byggesaker i større grad enn før må begynne å se boligområdene under ett.

-Det er summen av alle tiltak som betyr noe, ikke hvorvidt den ene naboen får fradele tomta eller ikke.

Boligområde

Da Bostad og kona flyttet til Ole Laulos veg på begynnelsen av 80-tallet klarte de ikke å se de andre naboene på grunn av vegetasjon. Nå er ekteparet fullstendig klemt inne av flere nybygg.

-Vi har flere ganger hatt meglere på døra som vil kjøpe oss ut slik at de kan sette opp et nytt leilighetsbygg. Vi har enn så lenge bestemt oss for å klore oss fast, ler Bostad som forteller at det er en avgjørelse barnebarna er veldig glad for.

Finn Bostad har flere ganger hatt meglere på døra som ønsker å kjøpe opp tomta for å bygge leilighetsbygg.-Vi klorer os fast, smiler 70-åringen

-De synes det er helt magisk å få komme hit til Heimdal hvor de kan få sette poteter, plukke bær, studere insekter og lære hva det vil si å kompostere. Jeg tenker ofte på hva som på sikt skjer med oss mennesker, spesielt barn og unge, når de grønne lungene rundt oss forsvinner.

78-åringen forteller at han ikke ønsker å fremstå som en “gretten gubbe” som hytter neven.

– Å nei! Vi gleder oss hver gang det flytter nye folk inn i nabolaget. Jeg klandrer heller ikke de som ønsker å selge ut deler av tomta til utbyggere. Det kan være mange grunner til at man ønsker å selge. Det er politikerne som har sovet i timen og som nå bør ta tilbake styringen med hvor og hvordan boligbyggingen i byen skal skje, avslutter Bostad.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Siste saker:

3,220FølgereLik