Det finnes i dag flere svartelistede plantearter som på ulikt vis truer det stedegne biologiske mangfoldet i Trondheim.
På toppen av verstinglista finner vi kjempebjørnekjeks og den beslektede tromsøpalme.
De to monsterplantene som kan bli opptil 5 meter høye, inneholder nemlig giftstoffer som er skadelig ikke bare for øvrige planter, men også for mennesker.
Blir huden utsatt for sollys etter at man har fått plantesaft på seg kan det føre til store vannblemmer og alvorlig forbrenning. Dette kan igjen føre til arr og varige pigmentforandringer i huden.
De siste ukene har det vært flere medieoppslag om folk som har fått store skader etter å ha kommet i kontakt med plantene.
Stor utbredelse
Mens tromsøpalme ble påvist i Sjetnemarka allerede i 1893, ble kjempebjørnekjeks først påvist i 1986 i nærheten av Stavne gård. Et par år senere hadde planten spredt seg til Øya, Midtbyen og Lade.
I 2004 ble kjempebjørnekjeks påvist i nærheten av Eberg skole, og i 2005 ble planten oppdaget i Simon Leinums veg på Heimdal.
De senere årene har den svartelistede planten blitt påvist flere ganger langs Ringvålvegen, på Flatåsen, i Fossegrenda og mellom Dragvoll og Stokkanhaugen.
Når det gjelder beslektede tromsøpalme så har det de siste ti årene blitt gjort mange observasjoner i området fra festningen og ned mot Bakklandet, og langs Osloveien og Nidelva fra Sluppenbrua til Stavne.
Planten er siden 2010 også påvist flere ganger på Eberg, Stokkanhaugen, Ringvål og Leira.
-Når det gjelder kjempebjørnekjeks og tromsøpalme så er disse nå å finne stort sett over hele byen. De to plantene kan også danne hybrider, forteller naturforvalter Tijana Gajic ved Miljøenheten i Trondheim kommune.
Bekjempelse
I likhet med en rekke andre kommuner i Norge legger Trondheim hvert år ned et stort arbeid med å bekjempe svartelistede plantearter som kjempebjørnekjeks og tromsøpalme.
-Da vi ikke har muligheten til å rekke over hele byen er vi nødt til å prioritere kommunale områder med sårbar natur. Siden 2016 har kommunen blant annet lagt ned mye ressurser i å bekjempe kjempebjørnekjeks ved Stavne. Dette da området ligger i nærheten av Nidelva og det derfor er stor fare for spredning langs bekke- og elvekanter og på strender.
I områder med mye asfalt og lite vegetasjon vil imidlertid plantene ha begrenset skadevirkning i tillegg til at faren for spredning er liten.
Gajic forteller det i Trondheim også finnes forekomster at kystbjørnekjeks og sibirbjørnekjeks.
-Dette er arter som vokser fritt langs veikanter og i enger og skogkanter og som ikke må forveksles med tromsøpalme eller kjempebjørnekjeks. Plantene er mye mindre av vekst og et ikke noe kommunen aktivt jobber for å fjerne.
Samarbeid
Gajic understreker at Trondheim kommune er helt avhengig av å spille på lag med private aktører for å kunne holde skadeplantene i sjakk.
-Hageeiere, tomteeier og gårdeier har en viktig rolle i å være med å begrense spredning. Miljøenheten har egne faktahefter som kan lastes ned og som viser hvordan man på best mulig måte skal gå frem for å bli kvitt de uønskede plantene.
Gajic sier det er viktig at alle som setter i gang med å fjerne kjempebjørnekjeks og tromsøpalme er riktig kledd.
-Selv om det er varmt må du ikke sette i gang med shorts og t-skjorte. Ha på deg hansker, langermet skjorte eller genser, langbukser og et par vernebriller. Plantesaft i øynene kan gi varige synsskader.
Og når man etterhvert har fått fjernet plantene så er oppfordringen like krystallklar.
-Ikke kast plantene i naturen. En enkelt plante kan danne hele 40-50 000 frø. Blir den liggende i en skråning eller i et skogholt vil den raskt kunne føre til stor spredning. Kjør derfor planterestene til hageavfallet på Heggstadmoen, avslutter Gajic.
PS! Frøene fra kjempebjørnekjeks og tromsøpalme har blitt brukt til fremstilling av krydder siden romertiden.