Tekst og foto: Asbjørn Gravås
I slutten av den første høstmåneden satte det imidlertid inn med godvær, og åkrene tørket opp og ble farbare. I løpet av et par uker ble over 80 prosent av kornarealene
i trondheimsområdet skurtresket.
Men kvaliteten på avlingen er ikke all verden.
–Skuronn-jobben som nå ble gjort på to uker, bruker kornbøndene normalt fem-seks uker på, og da gjerne i august-september. Helt uvanlig er det ikke at noe tresking foregår i oktober, men at så godt som hele skuronna gjenstår når vi skriver slutten av september, forteller Håvard Winther Storler, daglig leder av Fiskå Mølle Trøndelag og bestyrer av avdelingen på Byneset.
På de aller tidligste åkrene nede ved fjorden var kornet høstemodent og treskingen så smått påbegynt før brukbart august-vær ble avløst av vedvarende nedbør.
Dette fortsatte utover i september. Det var rett og slett ikke mulig å komme ut på de oppbløtte åkrene med skurtresker.
–Vi fikk mer enn nok av regn og lave temperaturer, ja. Det lå virkelig an til krise både for korn-produsentene og oss mottagere av korn. Desto mer kjærkomment var tørrværet som distriktet vårt ble velsignet med helt i slutten av september, sier Winther Storler.
Et problem med en så konsentrert høstsesong er at lagerkapasiteten blir for knapp. Løsningen blir gjerne å frakte ferdig tørket korn ut til eksterne lagerplasser.
En ekstra kostnad dette også, selvfølgelig. Om kvaliteten på kornet opplyser Winther Storler at den er bedre «enn fryktet». Men særlig bra er den ikke.
Mye av «elendigheten» blir forklart med sprengvarme og tørke i juni, som forårsaket flere generasjoner fra ett og samme korn – altså at nye sideskudd ble dannet etter at de tidligste var langt kommet i modning.
Dette er forklaringen på at kornåkre som etter en varm tidligsommer kunne se gule og modne ut, etter hvert ble grønnere å se til.
Alt i alt betyr den gjennomgående svake kornkvaliteten og forholdsvis høye tørke- og lagringskostnader at kornåret 2020 vil gå over i historien som heller dårlig, økonomisk sett.