Stadig flere nordmenn lar seg tatovere, noe som har ført til en oppblomstring av tatoveringsstudioer over hele landet.
I forrige uke fikk også Klett sitt aller først studio. «Drabant Tattoo» er nå å finne i de gamle frisørlokalene ved siden av Klett Cafe. Innehaver er trebarnsfaren Preben Thesen (36) fra Kolstad.
-Det å kunne åpne eget tatoveringsstudio har vært en årelang drøm. Egentlig hadde jeg tenkt til å vente til samboeren min var ferdig med studiene, men da jeg ved en tilfeldighet kom over lokalene på Klett valgte jeg å slå til, sier Thesen.
36-åringen forteller at interessen for tatoveringsyrket ble vekket allerede i tidlig i tenårene.
-Jeg har siden jeg var guttunge elsket å tegne og uttrykke meg gjennom bilder. Da tatovering også er en visuell kunstform så ble det et naturlig yrkesvalg for meg, forklarer Thesen som fikk sin første tatovering som 15-åring.
-Det var en såkalt tribal-tatovering som hadde sin storhetstid på begynnelsen av 2000-tallet, sier Thesen.
Tatovør
I Norge finnes det i dag ingen egen utdanning for å bli tatovør. De fleste som i dag starter i yrket har enten gått i lære hos andre eller er selvlærte slik som Thesen.
-Som med det fleste andre håndverk så handler også tatovering mye om å prøve seg frem til man finner sin en egen stil og sin egen måte å jobbe på. Kunstig hud er i den sammenheng ypperlig å øve seg på, forteller han.
Men selv om det ikke er noen krav til egen utdanning for å åpne tatoveringsstudio så stilles det strenge krav når det kommer til innredning av lokalene, renholdsrutiner og ikke minst utstyret som benyttes.
-Dette er noe bransjen selv er meget glad for. Det handler om trygghet både for kunden og for oss som driver studio.
Tatovering
Når Bydelsnytt er innom Drabant Tattoo så er Thesen i full sving med dagens andre kunde. Finn Arne Stjerne (36) har tatt turen fra Hommelvik for å få en tatovering i hodebunnen.
Stjerne som fikk sin første tatovering som 17-åring, har i dag store deler av kroppen dekket av ulike inskripsjoner og motiver. Ansiktet har han imidlertid valgt å holde «fritt».
-Tatoveringer man fikk som ung passer kanskje ikke like godt inn når man nærmer seg 40. Ønsker man å fjerne en tatovering som er «gått ut på dato» så er det jo litt mer «prekært» om tatoveringen befinner seg midt i panna enn på ankelen, ler Stjerne.
Stjerne forteller at han de senere årene har blitt mer og mer vært av å «sy sammen» de ulike tatoveringene for å skape en slags helhet og symmetri.
-I begynnelsen var det litt mer tilfeldig hvor de ulike tatoveringene ble plassert. Etter hvert som den «ledige plassen» har blitt fylt opp så har jeg sett mer og mer på samspillet mellom de ulike motivene.
-Når blir du fornøyd?
-Haha. Aldri. På et eller annet tidspunkt går man jo tom for plass, men det er ennå et stykke frem for min del. Jeg har fortsatt hele ryggen fri, avslutter Stjerne.