Av Svein Otto Nilsen
Bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet i Trondheim
I 2001 leser man i Adresseavisen at Martnan i Trondheim hadde omtrent 450 boder og utstillere til sammen på Stormartnan og Santhansmartan.
«Her er noe for enhver smak for de anslagsvis 150 000 personene som passerer bodene i løpet av martnasdagene. Sagamat og sminkekurs, veldig mange lefseslag og pølsetyper, et utall t-skjorter i alt annet enn duse farger, her får du alle mulige slags gjenstander i tre, for ikke å snakke om pynte- og bruksgjenstander i andre materialer og ulik utførelse» (Adresseavisen)
Adresseavisen hadde rett i sin presentasjon av Martnan i 2001. Det var yrende liv og kaos på Martnan i Trondheim tidligere hvor svært mange utstillere kjempet om plassen.
Hvordan er situasjonen i 2023?
Antall utstillere er kraftig redusert og de frivillige organisasjonene er borte. Er det prisnivået på standplass som har gjort at utstillere ikke finner det interessant å ha salgsbod i Norges tredje største by?
Jeg er som bystyrerepresentant for Pensjonistpartiet skuffet over at Martnan ikke lenger oppfyller de forventninger man har til en skikkelig opplevelse hvor folk finner mere enn noe å putte ned i magen.
Det er også naturlig at Trondheim gir frivillige organisasjoner mulighet til å stille på Martnan med en prisbillett som er svært lav. Det er viktig at Martnan også kan være en utstilling for frivilligheten og organisasjonslivet i byen. Dette har vært spesielt viktig i et år hvor Trondheim har blitt Europeisk frivillighetshovedstad.
La oss oppleve at Martnan i Trondheim i 2024 blir en annen møteplass hvor man får den opplevelsen en martna skal være.
Det skal ikke være lommeboka som skal avgjøre om en organisasjon har råd til å markedsføre seg ovenfor folket i regionen.
Det skal også være mulighet for små firma med enkeltprodukter til å selge varene med noe fortjeneste. I dag har mange ikke råd til å stille pga. leiekostnadene.