Flere store byggeprosjekt er for tiden under planlegging på Heimdal.
Ett av disse er «Heimdal Torg» hvor Norgesgruppen ønsker å bygge et helt nytt sentrumskvartal på den gamle ESSO-tomta i Søbstadvegen.
Prosjektet vil bestå av rundt 100-110 boliger, en større dagligvarebutikk og inntil 600 m2 forretnings- og næringsareal samt et mobilitetshus. Bebyggelsen er planlagt i 4-8 etasjer.
Byplankontoret har hele tiden vært kritisk til deler av prosjektet som man mener ikke tar tilstrekkelig hensyn til Heimdal sentrums «karakter og kulturhistoriske verdier».
Det ble derfor stilt krav om at det måtte utarbeides en mulighetsstudie, både når det gjaldt høyde på bebyggelsen og hvorvidt man skulle ta vare på det røde teglstenbygget i Søbstadvegen 3.
Utbygger var uenig i dette og krevde at saken ble behandlet politisk som en prinsippsak.
Et flertall i det daværende bygningsrådet mente i mars i fjor at det ikke var nødvendig med en mulighetsstudie og gav dermed utbygger medhold i klagen.
Kritisk
I desember sa politikerne ja til å sende planforslaget ut på høring og offentlig ettersyn.
En av de som benyttet anledningen til å si sin mening før høringsfristen gikk ut i slutten av februar var Line Skeidsvoll (40) fra Heimdal.
Skeidsvoll, som til daglig jobber som senioringeniør ved Sintef, frykter nå at bystyrepolitikerne nok en gang vil la en stor utbygger få presset gjennom viljen sin.
-Jeg ble rett og slett provosert da jeg så tegningene. Fortetting er både fornuftig og nødvendig, men hvorfor må det hele tiden gå på bekostning av det estetiske og livskvaliteten til folk? «Heimdal Torg» bidrar på ingen måte til en vakker og menneskevennlig by slik det heter i den nye arkitekturstrategien til kommunen, sukker trebarnsmoren.
40-åringen forteller at hun flyttet til Heimdal sammen med sin mann etter endt studietid i 2007. I dag har paret 3 barn sammen.
-Det vi falt for med Heimdal var småhusbebyggelsen, de små nisjebutikkene og nærheten til marka. Heimdal var et godt sted for barn å vokse opp. Vi skjønte jo at det etter hvert ville fortettes også her, men vi hadde aldri trodd at politikerne helt ukritisk skulle la store utbyggere være de som la premissene for bydelsutviklingen.
Profitt
Skeidsvoll peker på Blomkvartalet og boligblokkene i Kirkeringen 2 og Heimdalsvegen 12 som skrekkeksempler hvor politikerne har tillatt at maks profitt for utbygger har fått lov til å trumfe det estetiske.
-Jeg forstår at utbyggere må tjene penger og det er ikke noe galt i det. Politikerne må imidlertid tørre å sette ned foten når nye boligprosjekt ikke tar innover seg omgivelsene og stedskarakteren slik som tilfellet er med «Heimdal Torg»
Skeidsvoll mener det også ofte «jukses» med illustrasjonene når nye utbyggingsprosjekt skal presenteres.
-Et vanlig grep er å vise bebyggelsen i fugleperspektiv slik at den fremstår mindre dominerende. En annen ting er overdrevet 3D-effekt slik at bebyggelsen fremstår smalere bakover enn det den faktisk er. Det er først når bygget står der at man ser hvordan det faktisk blir og da er det for sent.
Engasjement
I tillegg til å sende inn et lengre høringssvar så har Skeidsvoll også gått rundt på dørene på Heimdal for å informere om planene til Norgesgruppen.
-Mange jeg snakket med ble overrasket når det gikk opp for dem hvor monoton og massiv den planlagte bebyggelsen faktisk blir. Andre igjen har rett og slett ikke visst hvordan man sender inn høringssvar til kommunen.
Skeidsvoll sier hun er glad for at den mye omtalte strategiplanen for bevaring av stedsidentiteten til Heimdal nå endelig kommer opp til politisk sluttbehandling.
-Dette er en plan som burde ha vært vedtatt for mange år siden. Når det er sagt får man håpe at planen rekker å bli vedtatt før sluttbehandlingen av «Heimdal Torg». Det haster skal vi klare å redde de siste restene av den gamle stasjonsbyen.
Trebarnsmoren er imidlertid redd for at utbygger klarer å få gjennom det meste av planforslaget sitt.
-Om politikerne nok en gang velger å se helt bort ifra innspillene fra Byplankontoret så kan man jo spørre hva Trondheim kommune egentlig skal med en Byplansjef og en egen byarkitekt. Hvorfor skal vi bruke penger på byplanleggere som «aldri» blir hørt når det er store underskudd på blant annet skolebudsjettet, avslutter Skeidsvoll.
Politisk behandling
Planforslaget vil nå behandles administrativt av Byplankontoret som sammen med utbygger vil tilpasse prosjektet i tråd med politiske vedtak og eventuelt innkomne merknader
Deretter går saken videre til politisk behandling hvor man vil gå gjennom saken som fagenheten sender frem.
-Det vil være naturlig for oss å snakke med både utbygger, naboer og andre berørte før vi i byrådet innstiller til Bystyret, forteller byrådssekretær Ole Persøn Tangvik (V)