OPPDATERT: Et flertall i byutviklingsutvalget gikk i sitt møte den 4. mars inn for å tillate erosjonssikring av øvre deler av Bråbekken. Dette etter et alternativt forslag fra Frp og Høyre.
Saken om en eventuell erosjonssikring av øvre deler av Bråbekken på Byneset har rullet og gått i flere år.
Mens grunneiere har advart mot ras og utglidninger, har kommunen ment at naturverdiene i ravinedalen er for verdifulle til at man kan slippe gravemaskinene løs.
Da saken var oppe i byutviklingsutvalget i juni i fjor mente politikerne at konsekvensene for landbruket ved en alternativ sikring gjennom å åpne bekken ikke var godt nok utredet.
Bråbekken ble for lagt i rør på 70-tallet da vannføringen var liten. Vannmengden har imidlertid økt kraftig de senere årene i takt med utbyggingen på Spongdal.
Samfunnssikkerhet og naturverdier
Når saken nå på nytt kommer opp i byutviklingsutvalget så er det med en delt innstilling fra byrådet basert på ulik vekting av samfunnssikkerhet opp mot naturverdier.
Byrådet skriver at saken reiser vanskelige avveininger mellom hensynet til samfunnssikkerhet og landbruk opp mot ansvaret for å bevare sårbar og rødlistet natur.
I forbindelse med byggingen av ny Brå bru fikk Trøndelag fylkeskommune klarsignal til en erosjonssikring av Bråbekken under brua og deler av ravinedalen nedover mot Leinstrand.
Byrådet avviser at det er snakk om noen forskjellsbehandling og viser til at brua er definert som kritisk infrastruktur og at det da er andre vurderinger som gjelder.
Fordeler og ulemper
Byrådet skriver i saksfremlegget at man anerkjenner at erosjonssikring isolert sett kan bidra til å verne om dyrka mark og driftsbygninger, men viser til at Norge har et særskilt ansvar for å bevare ravinedaler.
engasjert av Trøndelag fylkeskommune for å kartlegge forekomster naturverdier. Under befaringene ble flere spor etter vilt observert (Foto: Multiconsult)
Det påpekes videre at tiltaket vil kunne føre til skade på rødlistede naturtyper og forringe leveområder for vilt og fisk.
Byrådet viser også til at NVE har uttalt at området ikke ligger i en kvikkleiresone, noe man mener reduserer den umiddelbare faren for liv og helse sammenlignet med andre sikringsprosjekter.
Byrådet mener man heller bør vurdere å gjenåpne bekken der den i dag ligger i rør. Det er en løsning grunneier Anders Braa er lite begeistret for.
Braa viser til at området allerede har høy risiko for overflate-erosjon, og at man ved å åpne bekken kan risikere at viktige næringsstoffer og jord skylles ut i vassdraget.
En gjenåpning av bekken vil i følge Braa også legge beslag på over ett dekar matjord som må settes av til påkrevde kantsoner. Dette tilsvarer i følge grunneieren et tap på rundt 600 kg hvete i året.
Saken kommer opp i byutviklingsutvalget 4. mars