Norske 15-åringer blir stadig dårligere i lesing og matematikk.
I følge de nye PISA-tallene befinner hele 34 prosent av 10.-klassingene seg i det aller laveste ferdighetsnivået.
Mange peker nå på økt digitalisering og fravær av fysiske bøker som en forklaring på hvorfor norske skoleelever scorer så dårlig.
Andre mener det er feil å peke på skjermen som den store synderen, og viser til at det er tilbakegang også i land med lav digitalisering.
Fysiske bøker
Rektor Jostein Iversen ved Nidaros Idrettsungdomsskole i Trondheim er overbevist om at fraværet av fysiske bøker må ta sin del av skylden for de dårlige tallene.
-Forskning viser at fysiske bøker både gir bedre leseforståelse, dypere læring og ikke minst økt konsentrasjon enn om eleven leser noe på en skjerm, forteller Iversen.
Og når det gjelder dette med konsentrasjon får rektoren støtte av elevene Iver Johan Arnesen (15) og Astrid Stokke (15) i 10. trinn.
-En ny mail eller Snapchat-melding som popper opp på skjermen er alt som skal til før man detter helt ut av det man holder på med, forteller de.
Iversen forteller at man i tillegg til daglig lesetrening på 8. og 9. trinn også har fokus på at elevene også skal benytte penn og papir når man gjør notater.
-Forskning viser at vi bruker hjernen annerledes når vi skriver for hånd enn når vi skriver på tastatur. Vi både lærer bedre og husker bedre. Ensidig bruk av nettbrett og PC har gjort at mange elever i dag sliter når man må skrive noe for hånd, forteller rektoren.
Tankekart
Ved Nidaros Idrettsungdomsskole handler det ikke bare om å skrive for hånd – her tegnes det også ved hjelp av såkalte tankekart (mindmaps)
-Et tankekart er kort fortalt en visuell måte å organisere informasjon på. Man begynner med et ord eller bilde i midten og så jobber man seg utover med piler til nye ord og bilder. Et tankekart handler ikke bare om å lære stoffet, men om å lagre det på en slik måte at man senere kan hente det frem igjen, forklarer Iversen.
For i følge rektoren er det liten vits i å lære ting om det like raskt blir glemt igjen.
-Jeg pleier å si at noe av det viktigste en skole kan gjøre er å lære eleven å lære. Om man stopper å lære nye ting så blir man fort utdatert. Det handler om at man senere skal kunne ta frem igjen, og nyttiggjøre seg kunnskapen.
Både Iver Johan og Astrid sier de har hatt stort utbytte av å bruke tankekart i undervisningen.
-Et tankekart gjør det mye lettere å komme i gang og å få oversikt over prosjektet eller oppgaven. Man blir også mer kreativ. Dessuten husker vi mye bedre de vi har lært, forteller de.
KI
Men selv om man ved Nidaros Idrettsungdomsskole har stort fokus på klassisk pedagogikk så er døra på ingen måte lukket for digitale verktøy og KI.
-Så absolutt ikke! For oss handler det om å kombinere klassisk pedagogikk med det som finnes av digitale verktøy. Vi mener det både er viktig og riktig rent pedagogisk å bruke KI i undervisningen, forteller Iversen.
Rektoren sier at noe av det viktigste er å lære elevene å bruke KI på en god måte.
-KI er et fantastisk redskap bare det blir brukt fornuftig. Derfor benytter vi oss mye av KI-verktøyet «Skolebot» som er spesialutviklet for lærere og elever.
Astrid, som til neste år planlegger å gå helse og oppvekst med studiekompetanse (HEST) forteller at hun har hatt stort utbytte av KI i matematikk.
-Jeg bruker ikke KI for å få ferdige svar, men derimot for å lære hvordan jeg setter opp og regner ut ting. Hvilken fremgangsmåte jeg skal bruke, forklarer hun.
Iver Johann ser for seg å enten begynne på TIF, naturbruk eller elektro etter ungdomsskolen. Også han bruker KI mye.
-Jeg har «samtaler» med KI hvor jeg spør om nye måter å løse ting på. Jeg bruker ikke KI for at det skal fortelle meg hva jeg skal tenke, men derimot hvordan jeg kan tenke, forklarer han.
-Det er viktig at elevene finner frem til en læringsmetode man føler fungerer godt. Det er dessuten viktig at elevene lærer seg til å være robuste og at man venner seg til at man må jobbe skal man få resultater, avslutter rektoren.