-Hva opptar deg mest nå om dagen?
-Å gjøre ferdig alt etterarbeidet etter festivalen Barokkfest. Vi er nesten i mål, men det er mye arbeid som står igjen etter at en festival er avsluttet! Dessuten er det mange forberedelser til konsertene fra påske og utover, for vi driver ikke bare festival, men også en abonnementsserie med konserter i festsalen på Katedralskolen og i Nidarosdomen.
Verdens aller fremste utøver på luttinstrumenter, Rolf Lislevand, spiller 10. april. Det er en begivenhet! Han er norsk, men han flyttet til Sentral-Europa allerede i tyveårene, så det er faktisk ikke så mange i Norge som har fått med seg at han er en minst like stor internasjonal stjerne som for eksempel Leif Ove Andsnes.
-Begrepet «tidligmusikk» har fra å være synonymt med renessanse- og barokkmusikken, de siste tiårene blitt utvidet til å gjelde stadig flere retninger og tidsepoker. Hvor setter du selv grensen? Er for eksempel Stravinskijs for nyklassisisme eller tidligmusikk å regne?
-Jeg pleier å si at tidligmusikk er musikk spilt på historiske instrumenter. Poenget er at våre moderne klassiske instrumenter er veldig annerledes enn de som ble brukt før i tiden, det vet jo alle som har vært innom Ringve. Det kan virke som en bagatellmessig detalj, men instrumentene hørtes faktisk veldig annerledes ut, og dermed ble også musikken annerledes.
-Fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til i dag er derimot ikke forskjellene på instrumentene veldig store, så jeg tror man kan si at tidligmusikk, eller «early music» som det kalles på engelsk, dekker alle historiske perioder frem til omtrent midten av 1800-tallet.
-Med musikere fra inn- og utland og Nidarosdomen som ramme, ble «Barokkfest» i år arrangert for første gang. Er det en musikkfest som er kommet for å bli?
-Så definitivt! Vi er veldig fornøyde med årets festival. Det var en sann fest! Begeistring og oppslutning fra publikum sier oss at dette er noe som har kommet for å bli. Forutsetningene for en sånn festival i Trondheim er egentlig veldig gode, med så mange fantastiske musikere innen tidligmusikk og så utsøkte lokaler, og ikke minst med et av Europas aller beste 1700-tallsorgel i Nidarosdomen. Det kan ikke sies ofte nok: dette instrumentet er noe byen virkelig kan være stolt over.
-Hva finner vi i din egen platesamling? Er det Schütz, Händel og Bach det går i, eller har det lurt seg inn en og annen utgivelse av Dolly Parton eller 50 Cent?
-Ikke så mye Dolly Parton eller 50 Cent kanskje. Jeg må nok innrømme at jeg har mange plater med gammel musikk, men jeg liker egentlig best å komme over nye ting i alle genrer. Så man finner litt av hvert i platesamlingen, som for eksempel det tyske bandet StereoTotal med musikk inspirert av dataspills psykedeliske tekster hvor hovedpoenget er at en fransk dame synger på tysk med en helt forferdelig uttale.
Jeg må innrømme at det høres sært ut, men det ganske vanskelig å ikke bli på godt humør av det. Jeg fikk oppleve dem på Samfundet en gang, det var helt fantastisk. Men for tiden må jeg innrømme at det jeg hører mest på er barnemusikk. Schlägeren i barnehagen for tiden er «Puppan til pappa», Trondheimsmusikk!
-Du er forsker med doktorgrad fra NTNU. Men her er det andre ting enn musikk det går på?
-Nei, faktisk ikke. Avhandlingen min handler også om tidligmusikk, nærmere bestemt om musikk som ble trykket i romaner på 1700-tallet. Et spennende emne som jeg skulle kunne snakke om i mange timer… Det er ikke så mange som vet at romaner, altså bøker, var utstyr med musikk på den tiden, men det var de faktisk.
Jeg mener forskningen innen de humanistiske fagene kan være relatert til verdenen vi lever i og vår kultur i dag, og musikkforskning er det på en forbilledlig måte fordi den kan si oss noe om hvordan vi skal fremføre musikken i vår egen tid – samtidig som den handler om historien.
-Du er vokst opp i regionen rundt Harstad og Vesterålen. Har du gjort deg noen tanker rundt oljeboring i Lofoten?
-Jeg er en klar motstander av oljevirksomhet på oppe hos oss. Inntektene fra Lofotfisket har jo tjent Norge godt i mange hundre år. Med mindre italienerne og spanjolene endrer matvaner med det første så vil de antageligvis fortsette med det noen hundre år til. Så hvis man ser på det rent økonomisk, så er jo spørsmålet om man vil tjene mer penger på noen tiår med oljeboring, enn noen hundre år med salg av fisk.
-Du er en ihuga elbilentusiast. Men om du nå fikk velge én bil gratis – hadde det da blitt en liten lyseblå Peugeot iOn eller en svart Hummer H2 med sotete ruter?
-Nå ville jeg ha foretrukket en Nissan Leaf (som er den bilen vi har)! Men iOn er en flott liten sak, så valget blir enkelt. En gratis elektrisk er gave. En gratis bensinslukende SUV er en ny utgift!
-Du er selv småbarnsfar. Hva synes du om dagens fedrekvotesystem og at enkelte bedrifter betaler opptil 50.000 kroner i måneden mot at far sier fra seg hele eller deler av pappapermen?
-Selv hadde jeg ti måneder pappapermisjon og det var helt strålende! Jeg skrev faktisk en hel bok i denne perioden, man blir utrolig disiplinert av å ha små barn. Denne diskusjonen illustrerer egentlig bare hvor utrolig godt vi har det i Norge. Det som skjer hvis far ikke tar ut permisjon, er at mor får seks måneder i stedet for ti, eller kanskje til og med tolv. I mange europeiske land har ikke moren mer enn ti-tolv ukers permisjon i utgangspunktet og må ut i jobb etter tre måneder mens barna må i barnehage. Så vi vet ikke helt hvor godt vi har det.
-Du får tilbud om å lage et eget TV-program. Hvilket program ville dette blitt?
-Hvis det skulle være noe jeg ville likt å se på selv er svaret enkelt: krim. Kanskje satt i Trondheim? Eller i Nord-Norge. Det er egentlig det eneste jeg ser på tv, til gjengjeld står det høyt i kurs.
-Du får gode venner på besøk. Hva serverer du?
-Blåskjell. Blåskjellene fra Trøndelag er helt fantastiske, og det er veldig enkelt å lage. Jeg spiste det i England en gang, og det var på ingen som helst måte like bra. Blåskjell altså, og god hvitvin.
-Har du noen forbilder?
-Man har selvfølgelig forbilder innenfor det man holder på med, store musikere og forskere. Men etter hvert har jeg jo faktisk blitt kjent med de fleste av dem, og da blir det liksom litt rart å se på dem på den måten. Jeg tror jeg beundrer mest mennesker som får til noe som virker umulig, som ser mulighetene, og som ikke gir opp. At Obama greide å bli president i USA er et ganske godt eksempel på det. Det er egentlig helt utrolig hvis man først setter seg ned og tenker etter.
-Hva er det beste med bydelen du bor i?
-At det er åpent landskap og ikke så tettbygd som på mange andre steder. Også er det menneskene her og ikke minst alle barna. Det er en slags egen følelse av stoltholet ved å bo her, og så er samlingspunktet parkeringsplassen mellom prix og kirka, akkurat som i en gammel landsby. Det liker jeg.