Fulgte branndramaet fra Oslo

Av Jan Vestre

– Jeg ble helt paff. Her satt jeg 50 mil unna, med en bunke dokument på fanget og skulle forberede meg til en paneldebatt når jeg skjønner at det brenner på papirfabrikken like nedenfor huset vårt.

På Reinertsens kontor på Brattøra sitter Liens kone Kristin Reitstøen (34). Også hun følger nyhetsoppdateringene på nett.

– Det var forferdelig. Jeg tenkte umiddelbart på den yngste datteren vår Maja som befant seg på Presthus barnehage bare et lite stykke unna fabrikken.

Evakuering

Når politiet etter hvert går ut og sier at det kan bli snakk om evakuering av et større område rundt fabrikken bestemmer mamma Kristin seg.

– Jeg synes det var skremmende når det ble snakk om de mange tankene med gass og tungolje som befant seg på området. Jeg følte da at jeg måtte hente barna våre, uansett hvor liten eller stor eksplosjonsfaren var.

For pappa Tord var det lite han kunne gjøre.

– Jeg kunne ha satt meg på første fly nordover, men det hadde uansett tatt flere timer før jeg var hjemme. Når Kristin sa at hun var på vei for å hente døtrene våre følte jeg meg umiddelbart mye lettere.

tordbrann002Hentet barna

Når Kristin ankommer Presthus gård barnehage har flere foreldre allerede vært og hentet ungene sine.

– Selv om det luktet brent og stemningen var hektisk forstod ikke Maja så mye av det som skjedde. Hun var mest opptatt av at mamma kom for å hente henne mye tidligere enn vanlig.

Parets eldste datter Aurora på 6 år befant seg på SFO ved Vikåsen skole. Kristin følte det tryggest å hente også henne.

– Jeg følte jeg måtte ha begge barna sammen med meg når situasjonen var så uavklart som den var.

Huset

Først etter at begge barna var hentet begynte Kristin å tenke på huset i Hammerverksvegen familien hadde flyttet inn i noen uker tidligere.

– Flere naboer hadde allerede vært hjemom og tatt med seg forskjellige ting. For min egen del tenkte jeg ikke så mye på selve huset men mer på hva vi eventuelt måtte ha av klær og slike ting hvis en evakuering ble beordret.

For Lien var verken hus eller innbo noe han ville bekymre seg for.

– Det er snakk om ting som kan erstattes. Så lenge familien var trygg fikk det skje det som skulle skje.

Ta lærdom

For stortingsrepresentanten, som opprinnelig kommer fra Vesterålen, var brannen på Ranheim den andre store fabrikkbrannen han har fått nært innpå seg.

– I 1998 brant hjørnesteinsbedriften i Øksnes kommune, BioMar, ned til grunnen. Det var ganske dramatisk.

Lien føler seg allikevel ikke utrygg.

– Overhodet ikke. Så lenge man tar lærdom av ting som har skjedd og rutiner som eventuelt burde ha vært annerledes anser jeg det som ganske trygt å bo ved siden av en fabrikk som dette.