-For meg har det aldri vært noe stort poeng å flagge egen legning. Men det å være lesbisk er en del av min identitet og dermed også min musikk.
Det var under et år ved Follo Folkehøgskole i Vestby at Svisdahl for første gang ble forelsket i ei annen jente. Turen «ut av skapet» ble imidlertid udramatisk.
-Pappas reaksjon var «so what?». At jeg var lesbisk spilte ingen rolle. Han sa imidlertid at han hadde hatt en «mistanke».
For Svisdahl har aldri vært noen jente-jente. Heller ingen gutte-jente.
-Jeg har alltid vært en androgyn person, både i klesvei og oppførsel. Skjørt og kjoler har aldri vært noe for meg, heller ikke den mer maskuline stilen med jeans og t-skjorte.
Men musikeren fra Steinan er allikevel trygg på egen person.
-Jeg er den jeg er. Høy og tynn, kortklipt hår og med både feminine og maskuline trekk. Jeg er kort og godt Maja.
Svisdahl vokste opp på Byåsen. Som 14 åring flyttet hun sammen med far og svigermor til Malvik. Her fant hun seg imidlertid aldri til rette.
-Malvik var festing og drikking. Jeg var sjenert, gikk i arva klær, og hadde sære interesser. Jeg hadde noen få, gode, venner, som jeg holdt på. Det var aldri slik at jeg ikke ble invitert med på fester, det var mer det at jeg ikke følte noe behov for å delta i festlighetene.
For Svisdahl satt heller hjemme og lyttet på musikk. Beatles, Joni Mitchell og Tori Amos.
Og det var den amerikanske låtskriveren Tori Amos som med sitt album «Boys for Pelé» som kom ut i 1996 som for alvor fikk unge Svisdahl til å få ørene opp for musikk.
-Egentlig var dette en plate jeg fikk låne av pappa, men jeg spilte den såpass i hjel, at den etter hvert ble «min».
For musikk har Svisdahl fått inn fra barnsben av.
-Som 13 åring ville jeg flytte til England. Det var jo her den beste popmusikken kom fra!
Debutalbum
Men selv om Svisdahl valgte å bli i gamlelandet, finner hun mye inspirasjon også her i byen.
-Min første låt skrev jeg på bussen da jeg bodde i Oslo. Også i Trondheim er det nok av spennende folk på bussen som kan inspirere til låtskriving, forteller Svisdahl.
Låtskriveren fra Steinan får også en del «input» ved byens mange kafebord.
-Jeg elsker kafelivet og er ofte på Dromedar. Det å sitte for seg selv å observere livet og menneskene er gull verdt. For meg starter ofte en tekst og en melodi her.
I disse dager er Svisdahl opptatt av produksjonen av sitt debutalbum.
-Jeg har noe egenkapital, men mangler fortsatt en del på de 100.000 kronene det koster å produsere et album. Jeg har 40 ferdigskrevne sanger som er klar for utgivelse, men uten økonomisk støtte kan det bli vanskelig.
Svisdahl betegner seg selv som en ambisiøs person, men skulle gjerne sett at hun var mer flink til å markedsføre seg selv.
-Stort sett alle kunstnere er egoister med et stort behov for å vise seg frem. Jeg er intet unntak i så måte, ler Svisdahl.