–Jeg var kommet til et punkt hvor jeg ønsket å ta tilbake mitt eget liv. Å være folkevalgt er et privilegium, men det er også en 24/7 tilværelse som unektelig sliter deg ut. Kortsiktige perspektiv og det og hele tiden skulle vinne mediehverdagen fristet ikke lenger.
Aase Sætran (51) tar imot oss på Rotvoll gård. Gården som frem til 1689 tilhørte Bakke kloster er i dag i Oust-familiens eie. En familie som nå kan realisere store verdier på sine kornåkrer.
Sætran ser imidlertid ingen konflikt mellom det å gå fra å være en bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet til det å nå jobbe for det private næringsliv.
–Absolutt ikke. Før jeg begynte i politikken var det stort sett i det private næringsliv jeg jobbet. I tillegg fant jeg tonen med familien Oust, som har grunnverdier og et samfunnsengasjement jeg kan stå inne for.
Kritikk
Sætran imøtegår kritikken som kom i kjølvannet av hennes ansettelse som daglig leder for Rotvoll Eiendom.
–At folk stiller spørsmål har jeg ingen problemer med, det er egentlig et demokratisk sunnhetstegn.
Den tidligere kommunalråden mener bystyret burde kunne vurdere karensdager for personer som forlater politikken til fordel for lokalt næringsliv.
–Det er helt klart en ordning som kan være verdt å se på. For min egen del har alltid kjørt med åpne kort, og har vært opptatt av å opptre korrekt. Da jeg skjønte at Oust-familien ville ha meg med på laget, gav jeg Rita Ottervik beskjed om at jeg sluttet å møte i Bygningsrådet.
–Jeg hadde likevel aldri takket ja til denne jobben om det ikke var fordi jeg visste at Oust-familien hadde et genuint ønske om å gi noe tilbake til byen.
Men selv om Sætran i dag sitter som daglig leder for en stor grunneier i Trondheims, er den gamle partiboka fortsatt intakt.
–Jeg er fortsatt sosialdemokrat. Jeg håper vi aldri kommer dithen at en politiker ikke skal få lov til å engasjere seg i privat sektor uten å bli uglesett. Da jeg tiltrådte min nye stilling var det mange som hevet øyebrynene. Det var liksom forventet at jeg skulle finne meg en jobb i det offentlige.
Ny bydel
51-åringen sier hun nå føler at hun har havnet på riktig hylle i livet.
–Det å få lov til å være med på å utvikle en helt ny bydel og et historisk kulturlandskap er en utfordring man bare kan drømme om.
Oust-familien har gjort det klart at de ønsker å ha full kontroll over utbyggingen på Rotvoll. Allikevel er det ikke fritt for at Sætran fått en rekke beilere til gårds.
–Jeg overdriver ikke når jeg sier at vi har snakket med de fleste utbyggere, eiendomsmeglere og banker her i byen. Overgangen fra «forhatt» lokalpolitiker til attraktiv utbygger er påfallende, forteller Sætran med et smil.
Den tidligere kommunalråden forteller at man etter hvert vil knytte til seg flere eksterne aktører.
–Det handler om kompetanse og ikke minst villigheten til å se byutviklingen i et 25 til 30 års perspektiv.
AP-politiker
At den tidligere AP-politikeren i 1994 skulle slo seg inn på politikken var egentlig ganske så tilfeldig. Hennes eldste sønn skulle begynne ved Charlottenlund Skole og skolen hadde store plassproblemer.
Derfor valgte trebarns-moren å involvere seg i FAU ved skolen, og videre i lokalpolitikken gjennom sitt medlemskap i Charlottenlund Brundalen Arbeiderlag.
Siden gikk det slag i slag. At det var Arbeiderpartiet som skulle bli kamparenaen lå imidlertid i kortene.
–Jeg vokste opp i et typisk arbeiderklassehjem på Heimdal på 60– og 70-tallet. Selv om ingen av mine foreldre var politisk aktiv var det allikevel kun AP som gjaldt. Det var vel først i voksen alder at jeg forstod at det fantes andre alternativ, smiler Sætran.
Men selv om Sætran vokste opp i et arbeiderklassehjem hendte det at hun og hennes to søstre brukte fritiden på mer borgerlige sysler.
–Vi var veldig musikkinteresserte og brukte mye tid hos nabounger som var så heldig å ha piano. Da pappa etter hvert skjønte hva vi holdt på med følte han nok på mange måter at han ikke hadde stilt opp nok for sine barn. I to år jobbet han derfor overtid hos Albert E. Olsen for at vi skulle få råd til å kjøpe eget piano.
Selv om det er lenge siden hun har traktert pianoet, er allikevel interessen for klassisk musikk bevart.
–Noe av det «verste» med bystyremøtene var at det krasjet med de beste konsertene med Trondheim Symfoniorkester, avslutter den tidligere kommunalråden.