Det er natt til første nyttårsdag. På gården Hovstad på Byneset er en hyggelig nyttårsfeiring over og folk har lagt seg for natten.
Bare Heidi Lothe Bakk er våken. Hun vil gjerne rydde litt i før hun går til sengs. Klokken 03.30 går plutselig strømmen.
Heidi går ut på trammen og skuer utover de lett snøkledde jordene. I bekmørket skimter hun lys hos et par nabogårder og skjønner at det må være snakk om et lokalt strømbrudd.
E-verket blir varslet og Heidi slår seg til ro med at dette nok er noe som vil bli fikset i løpet av morgendagen. Det hun ikke vet er at den fryktede kvikkleira har begynt å røre på seg.
I nabohuset bor Heidis far Anton Lothe. Som vanlig er han også denne dagen tidlig oppe. Det er fortsatt mørkt, men Anton skjønner at ikke alt er som det skal være når han gløtter ut av stuevinduet. Nede ved elva har snøen plutselig blitt svart og store grantrær har flyttet seg flere meter.
Han ringer svigersønnen Kåre Bakk som fortsatt sover, vel uvitende om hvilket drama som snart skal utspille seg.
Veien vasket bort
Kåre hiver seg rundt og løper ut på gårdsplassen sammen med svigerfar Anton. -Vi så ikke så mye til å begynne med, men hørte godt lyden av trær som knakk som om de skulle vært fyrstikker. Da skjønte vi at noe alvorlig var i ferd med å skje.
Kåre går videre og ser at veien over Ristelva like nedenfor gården rett og slett er blitt borte. Kvikkleira er på vei nedover og er i ferd med å demme opp hele vassfaret.
Kommunens krisenummer blir ringt og etter en stund blir Kåre satt over til brannvesenet. Samtidig kontakter han E-verket for å advare mot å sende folk inn i området. Kort tid etter den første telefonen er de første etatene på plass.
Snart sirkler det også flere helikoptre rundt over jordene på Byneset. Evakueringen er i gang.
Mens ektemannen Kåre følger dramaet utendørs, konsentrer Heidi seg opp å få vekket datteren, en av sønnene og hans kjæreste som fortsatt ligger og sover. Samtidig bekymrer Heidi seg for hva som kan komme til å skje med gården.
Klokken 09.15 lander et helikopter ved gården og familien blir beordret til å evakuere. Bunaden blir igjen med datteren rekker å ta med seg PCen hun fikk til jul.
Føler seg trygg
I dag, snart fire år etter raset som tok 20 mål av eiendommen deres, føler ekteparet på Hovstad gård seg trygg. -NVE og kommunens oppfølging har vært meget god. Det har aldri manglet på informasjon, forteller de. Heidi innrømmer allikevel at hun enkelte ganger kan kjenne på en liten usikkerhet.
-Spesielt når det er store nedbørmengder tenker jeg på at det kan skje et ras, om ikke akkurat her, så kanskje et annet sted på Byneset. Og når jeg hører på nyhetene om folk som blir evakuert tenker jeg tilbake på det vi selv opplevde.
Kåre har flere ganger vært nede ved rasgropen og kikket. -Her pleide vi å hente juletreet vårt. Nå er området dekket av et stort vannmagasin med 8-10 meters dybde, forklarer han og viser frem noen av de mange bildene han tok etter raset.
For to år siden kom også Kåre hjem med et stort flyfoto tatt like etter at raset hadde gått. Bildet var rammet inn og klar til å henges på veggen. Da satt Heidi ned foten.
-Bildet er fint det, men skal ikke opp her i huset. Han får henge det opp på låven eller i garasjen, ler hun.
Kåre og Heidi tok over driften av gården Hovstad i 1993. Det var Heidis bestefar som kjøpte gården i 1932.