8.7 C
Trondheim
fredag, april 16, 2021
- Annonse -

-Vi mangler oversikt over kvikkleira

NGU: Forsker advarer mot å stole blindt på kvikkleirekartene.

- Annonse -

Da det raste ut på Byneset for snart fire år siden skjedde det i et område geologene kjente godt til fra før. Sonen var tidligere undersøkt og tegnet inn på kartet med risikoklasse 3.

Inger-Lise Solberg ved NGU forteller at det kan gå skred også utenfor de kartlagte områdene, men at disse sannsynligvis ikke vil være store.

-Trondheim er en av få kommuner i Norge med høy kompetanse på geoteknikk, og de tar høyde for at det finnes kvikkleire også utenfor sonene. De har god oversikt over grunnforholdene og har opprettet en database på sine nettsider med oversikt over alle grunnboringene i kommunen.

Solberg har forsket på den ustabile leira i 12 år. Hun mottar ofte telefoner fra utbyggere og huskjøpere som lurer på om det aktuelle området er «trygt».

-Kvikkleire er noe som opptar folk. Mange bekymrer seg imidlertid unødig. Kvikkleira er ingen flytende elv langt nede i bakken. Så lenge den får ligge i ro vil den være fast og ikke utgjøre noen fare.

Solberg forteller også at mange feiltolker risikokartene for kvikkleire.

-Bor du på fast fjell eller over den marine grense, som i Trondheim er 180 m.o.h., bor du på det man godt kan kalle «trygg grunn». Gjør du ikke det kan det potensielt finnes kvikkleire i grunnen, selv om dette ikke er markert på kartene. Hvor stor denne forekomsten er og om den utgjør noen reell trussel er det som nevnt bare undersøkelser av grunnen som kan fastslå.

SIKRINGTILTAK: Mellom Heimdal og Klett langs Heimdalsveien (bildet) gjennomføres det som er et av de største sikringstiltakene mot kvikkleireskred i Trondheim.

Det var etter Rissa-raset i 1978 at kartleggingen av landets kvikkleireområder startet. I dag styres dette arbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

I dag er 96 soner kartlagt i Trondheim, hvorav 38 er kommet i den høyeste faregradsklassen. Blant disse er området Bakklandet – Gløshaugen hvor det nylig har blitt utført en rekke prøveboringer med tanke på en eventuell samlokalisering av NTNU rundt Gløshaugen.

Solberg forteller at det som oftest er de tettest bebygde områdene av byen som blir prioritert i kartlegging- og sikringsarbeidet.

-Konsekvensen av et kvikkleireskred vil alltid være størst der det bor mange mennesker. Så selv om sannsynligheten for et skred kan være større andre steder er det ikke nødvendigvis her ressursene blir satt inn.

Et massivt kvikkleireskred på Baklandet var forøvrig ett av katastrofescenariene som ble omtalt i rapporten «17 katastrofer som kan ramme Norge» som ble lagt frem av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tidligere i år.

Inger-Lise Solberg

11.april 1944 raser 200.000 kubikkmeter masse ut mellom Lade Allé og Ladebekken. 4 mennesker omkommer og en rekke hus blir ødelagt. Den 26. juli samme år skjer en ytterligere utglidning i området.

NGU-forskeren sier man i dag har helt andre forutsetninger for å kunne forhindre skred i tettbebygde områder.

-De fleste kvikkleireskredene de siste 40 årene har skjedd som følge av menneskelig aktivitet. I dag er kunnskapen og fokuset på forebygging av skred en helt annen enn tidligere år. Så lenge man følger de påbud og retningslinjer som er utarbeidet vil det ikke være noen fare.

Solberg legger imidlertid til at kvikkleireskred noen ganger også kan oppstå som følge av naturlige årsaker.

-Mye nedbør kan være en utløsende årsak til kvikkleireskred når det fører til økt elve- og bekkenivå og dermed økt erosjon. Utvasking av saltet i leira, og dermed dannelse av kvikkleire, tar imidlertid svært lang tid, som regel mange hundre år.

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

- Annonse -

LES OGSÅ

LES SISTE HEIMDALSBLADETspot_img
- Annonse -
ANNONSE:
font-family: praxis-next,sans-serif; font-weight: 900; font-style: normal;