Gjennom firmaet “Daglige Gleder” har Heidi Klefstad (49) de siste årene reist land og strand rundt for å lære folk til å tenke positivt.

Men den sprudlende gledes-grunderen fra Trondheim har ikke alltid fulgt sine egne råd. Da Klefstad jobbet som senterleder ved Mercursenteret ble det ofte lange og travle dager, noe også familien fikk føle på.

-Istedenfor å spørre om de hjemme hadde hatt en fin dag begynte jeg å syte og klage over små bagateller som at skittentøyet ikke var lagt på vaskerommet og at middagen ikke var satt i kjøleskapet. Jeg var rett og slett det jeg vil kalle en “kjeftsmelle” og en “bitch”

-Mer er det ikke greit at vi setter noen krav til hverandre, også på hjemmebane?

-Joda, men det handler om måten vi sier ting på. Og om å sette ting i perspektiv og å finne balansen mellom hjem og jobb. Er virkelig middagsrestene på komfyren viktigere enn hvordan våre nærmeste har det?

Kontakt

Vi møter Klefstad på Restaurant Kommandanten på Festningen. Selv om det er tidlig formiddag yrer kafeen allerede av liv. Klefstad går inn for å bestille kaffe men blir stående en stund i kassa.

-Kjentfolk?

-Aldri møtt henne før, men neste gang jeg er her kan jeg jo si “takk for sist”, ler Klefstad.

For det er slik Heidi Klefstad er. En person som rett som det er kan slå av en prat med vilt fremmede mennesker.

-I Trondheim er det heldigvis fortsatt slik at du kan veksle noen ord med sidemann på bussen uten at du blir sett rart på. I større byer som Oslo er det annerledes.

Og akkurat det var noe Klefstad for et par år siden ønsket å teste ut.

-Jeg var i Oslo i forbindelse med et foredrag, men hadde en del ledig tid. Jeg ruslet derfor ned i Spikersuppa for å se litt på folkelivet.

FRA "BITCH" TIL HELTIDS GLEDESSPREDER: Heidi Klefstad driver i dag firmaet "Daglige Gleder" hvor hun lærer folk til å tenke positivt. Med gledesgrunderen har ikke alltid fulgt sine egne råd.
FRA “BITCH” TIL HELTIDS GLEDESSPREDER: Heidi Klefstad driver i dag firmaet “Daglige Gleder” hvor hun lærer folk til å tenke positivt. Med gledesgrunderen har ikke alltid fulgt sine egne råd.

På en benk satt to eldre damer. Ingen av de sa noe, hverken til hverandre eller til Klefstad da hun satte seg ned. De eneste de gjorde var å holde hardt på veskene sine.

Klefstad forsøkte å få kontakt med litt tørrprat om hvor trivelig det var i parken og hvor heldig man var med været.

De eldre damene sa ingenting og ble om mulig enda mer forknytt.

-Jeg kunne gitt opp der og da og tenkt som så at de bare kunne sitte der med disse veskene sine og se sure ut. Hvorfor skulle jeg bry meg?

Glede andre

Men da Klefstad spurte om de to damene ofte gikk seg en tur til parken nedenfor Stortinget løsnet det.

-Vi snakket sammen om løst og fast i en hel time før vi bestemte oss for å rusle ned til Aker Brygge for et par glass vin. Den ene av damene var dårlig til bens så vi måtte støtte henne mellom oss hele veien nedover. På hjemveien derimot gikk hun for egen maskin, ler Klefstad.

-Så det du sier er at vi må bli flinkere til å snakke med folk vi ikke kjenner?

-Det å tørre å være en «isbryter» i møte med fremmede gir så mye tilbake. Ikke bare til den vi møter, men også til oss selv.

Men Klefstad understreker at man ikke alltid behøver å si så mye for å glede andre.

-Et lite smil til en forbipasserende kan føre til at flere tusen mennesker får en bedre dag, forteller hun og sammenligner det å smile til noen med det som skjer når man kaster en stein ut i et vann.

-Der og da ser du kun reaksjonen til denne ene personen, altså den nærmeste “ringen” i vannet. Men om denne personen gjengjelder handlingen ovenfor andre han eller hun møter så vil ditt smil spre seg videre utover.

Daglige Gleder

Klefstad startet firmaet “Daglige Gleder” da hun fortsatt jobbet som senterleder ved Byåsen Butikksenter og Valentinlyst Senter.

-Jeg begynte i det små med enkelte foredrag for skoler og institusjoner i Trondheim. Da det ikke var noe særlig reisevirksomhet å snakke om var dette noe jeg fint klarte å kombinere med jobben som senterleder.

Men oppdragsmengden økte og Klefstad var nødt til å gjøre et valg.

-Jeg var vel kommet til den erkjennelsen at skulle jeg noen gang gjennomføre det jeg ønsket med “Daglige Gleder” var jeg nødt til å gjøre det da.

Klefstad sa dermed opp en sikker og godt betalt jobb for å bli heltids gledesspreder. 49-åringen har i følge seg selv ikke sett seg tilbake en eneste dag.

POPULÆR FOREDRAGHOLDER: Heidi Klefstad holder i dag 3-4 foredrag i uka. Forretningideen fikk hun da hun mistet jobben under finanskrisen.
POPULÆR FOREDRAGHOLDER: Heidi Klefstad holder i dag 3-4 foredrag i uka. Forretningideen fikk hun da hun mistet jobben under finanskrisen.

-Selv om det vanket en del “gode råd” var jeg aldri i tvil om hva jeg ville gjøre.

Klefstad holder i dag tre til fire foredrag i uken med varighet på alt fra et par timer til en hel arbeidsdag. Og at foredragene blir satt pris på er det ingen tvil om. Klefstads avtalebok for resten av året er allerede i ferd med å fylles opp.

Men selv om det i likhet med tidligere jobber også her kan bli lange dager forteller Klefstad at hun nå har lært av sine feil.

-Du kan gjerne jobbe hardt bare du husker på å leke hardere. Og så må du huske å sette av kvalitetstid til familie og venner.

Headhuntet

-Enkelte vil kanskje si at det er lett for noen som flere ganger har blitt headhuntet og som i dag driver egen suksessfull virksomhet å snakke om det å være positiv.

-Vet du, jeg er helt enig. For min egen del vet jeg imidlertid så altfor godt hva det vil si å stå uten jobb.

Etter 9 år som senterleder ved Mercursenteret ble Klefstad i 2007 headhuntet til stillingen som eiendomssjef for et større selskap. Men dette var også året finanskrisen slo til for fult.

-I og med at jeg var sist ansatt var jeg også den første som måtte gå. Plutselig stod jeg der, helt uten noe å gjøre.

Klefstad har valgt å bruke egne opplevelser aktivt i sine foredrag.

-Man kommer ikke langt med å prøve å pynte på ting. Vær ærlig. Det er overhodet ingen skam å miste jobben. Spørsmålet er imidlertid hva man velger å gjøre for å komme seg ut av situasjonen.

For Klefstads del førte overgangen til de arbeidslediges rekker at hun i følge selv seg “gikk i kjelleren”.

-Jeg sov til langt på dag, ruslet rundt i en slitt joggebukse og var i det store og hele ganske uvirksom.

Vendepunktet for Klefstad kom da hun stod og småsnakket med “gamlegutta” på tippekiosken.

Motivasjon

En av disse hadde et livsmotto han delte med en annen – nemlig det at det måtte gå an å “ta seg sammen”.

Selv om Klefstad ikke var adressaten følte hun seg allikevel truffet.

heidi001

-Jeg løp hjem og bestemte meg for å gjøre noe med situasjonen. Jeg kunne ikke fortsette på denne måten.

Neste dag stod Klefstad opp tidlig og lagde frokost for hele familien. Når alle var dratt på skole og arbeid byttet hun ut den slitte joggebuksa med sitt gamle forretningsantrekk – skjørt og høyhælte sko.

Forretningsidé

-Det høres kanskje litt rart ut, men jeg begynte å late som om jeg var i jobb. Jeg gjorde om et gjesterom til kontor og begynte å leke med forskjellige forretningsideer.

Og det var i denne settingen at »Daglige Gleder” ble født.

-Det viktigste for meg var å finne ut hvilken “passion” jeg hadde. Hva jeg egentlig brente for. Jeg forstod også at hvis jeg skulle kunne begynne å glede folk rundt meg igjen så måtte jeg først gjøre noe med meg selv. Jeg bestemte meg også for å begynne å “se” folk på en annen måte.

-Hvordan da?

-Når vi treffer på nye folk er ofte noe av det første vi spør om hva de jobber med. Jeg vil heller spørre – “Hvem er du som person?”

-Du har holdt foredrag for tusenvis av mennesker de siste årene. Er det en episode eller tilbakemelding du husker bedre enn andre?

-For et par år siden var jeg med i et radioprogram på NRK P1. Noen dager etterpå ringte det en mann som gjerne ville takke meg. Han hadde vært på vei ut i vedskjulet for å ende livet, men ble istedenfor sittende og høre på programmet. Etter programmet hadde han slått tanken fra seg. Det gjorde sterkt inntrykk. Det forteller meg også hvor lite som ofte skal til for å gjøre en stor forskjell i andre folks liv.