Da kommunen ønsket å tilrettelegge for bygging av 60 leiligheter ved gamle Spongdal skole for deretter å selge tomta til private, satt dispensasjonene løst.
Da Helge Reppe (50) et steinkast unna ønsket å etablere et boalternativ for småbarnsfamilier ble det blankt avslag. Under behandlingen i bygningsrådet la Rådmannen i sin innstilling vekt på at tiltaket var i strid med gjeldende reguleringsplan og kommunedelplanens arealdel.
Det ble også gjort gjeldende at eiendommen var omkranset av landbruksjord noe som i følge Rådmannen kunne gi «en rekke ulemper for jordbruksdriften«.
Da politikerne skulle ta stilling til en eventuell utbygging av området ved gamle Spongdal skole, ble det også her påpekt at tiltaket ikke var i samsvar med gjeldende reguleringsplan og kommunedelplanens arealdel. Også her grenset store deler av planområdet til landbruksjord.
Dette var imidlertid ikke til større hinder enn at planforslaget som kommunen selv var forslagstiller til, ble enstemmig vedtatt.

Reppe mener dette viser at kommunen forskjellsbehandler.
-Det er tydelig at kommunen helst ikke ønsker å ha noe med små private utbyggere å gjøre. Utbyggingen og fortettingen av Trondheim skjer helt og holdent på de store utbyggernes premisser.
Reppe er utdannet maskinist og kuldeteknikker og jobber i dag som maskinsjef og dykker i Redningsselskapet. 50-åringen kan også se tilbake på flere år i utenlandstjeneste for blant annet Forsvaret.
Nå har han noen dager fri og viser oss rundt på gården «Grinden» på Spongdal. I fire år har Reppe forsøkt å få tillatelse til en fradeling av eiendommen. Planen er å bygge tre eneboliger.
Først sa bygningsrådet «nei». Så sa man «ja». Så sa man «nei» igjen. Det siste avslaget kom etter at Fylkesmannen i Møre og Romsdal (settefylkesmann) opphevet bygningsrådets godkjennelse.
-Når landbruksdirektøren på eget initiativ går inn og klager på et vedtak fattet i bygningsrådet er det tydelig at det har gått prestisje i saken, sukker en oppgitt Reppe.
Han mener det er flere ting som «lukter» ved saksbehandlingen.

-Hvorfor tok det Byplankontoret ni måneder å fatte et oppfølgingsvedtak etter at bygningsrådet sa ja? Og hvorfor gikk Fylkesmannen inn og overprøvde den politiske behandlingen i bygningsrådet først flere måneder etter vedtaket? Er det slik at folk på Byplankontoret og landbruksdirektøren her har «snakket sammen»?
Konflikt
På spørsmål fra Bydelsnytt bekrefter landbruksdirektør Tore Bjørkli ved Fylkesmannen i Trøndelag at det ikke er ofte at man på eget initiativ går inn i saker på denne måten.
-I 2018 fikk Fylkesmannen over 800 dispensasjonssaker på høring. 17 ble påklaget på grunn av landbrukshensyn, forteller Bjørkli.
-Men hva gjorde denne saken så prinsipiell viktig?
-Etablering av boliger midt inne i et område hvor det drives aktiv jordbruksdrift er uheldig med tanke på drift av jordbruksarealene. Landbruksmyndighetene har erfaring for at klager på gjødsling, drift på ukurante tidspunkt og så videre kan føre til at bonden legger restriksjoner på drifta.
Landbruksdirektøren forteller at man som sektormyndighet for landbruk har ansvaret for å sikre jordbruksarealene som næringsareal for bonden og fortsatt matproduksjon.
-Erfaring viser at et for stort innslag av boliger i jordbruksområdene over tid kan være uheldig for jordbruksinteressene.
-Hvorfor er ikke de samme innvendingene gjort gjeldende i forbindelse med den planlagte utbyggingen ved gamle Spongdal skole? Også her er planområdet omgitt av matjord av god kvalitet.
-Det er riktig at tomta etter gamle Spongdal skole også ligger i nærheten av dyrket jord. Denne tomta ligger imidlertid noe nærmere sentrumsfunksjoner og annen bebyggelse sammenlignet med Reppe sin eiendom. Sistnevnte ligger omkranset av jordbruksarealer på alle sider.
Bjørkli presiserer at selv om et tiltak ikke direkte beslaglegger dyrket jord, så vil det likevel kunne komme i konflikt med jordbruksinteressene gjennom drifts- og miljømessige ulemper.
-Boligbygging på tidligere gårdstun som ligger omkranset av dyrket jord på alle kanter, kan føre til konflikter mellom den som driver jorda og boligeierne.
Byplansjef Ragna Fagerli sier det blir feil å sammenligne de to sakene da «Grinden» i kommuneplanens arealdel er avsatt til et LNF-område, mens området ved gamle Spongdal skole er avsatt til bebyggelseformål.
-Kommuneplanens arealdel er vedtatt av bystyret etter en omfattende prosess. Rundt Leinstrandvegen 23 er det jordbruksareal i drift på alle kanter. Spongdalsvegen 828 ligger derimot sentralt til i et lokalt bygdesentrum.
-Men forstår byplansjefen at det kan virke litt pussig at man i denne saken hvor tiltaket ikke beslaglegger noen matjord viser til «matforsyningen til befolkningen» og «gode rammer for produksjonen» når Trondheim jo er den kommunen i landet som bygger ned mest matjord?
-Kommuneplanens arealdel vedtas av bystyret. Ved arbeidet med kommuneplanens arealdel tas det en vurdering av hvilke områder som skal benyttes til fremtidige utbyggingsområder og hvilke områder som skal bevares ubebygd. Vedtakelsen av kommuneplanens arealdel skjer etter en omfattende medvirkningsprosess og grundige utredninger.
Fagerli forteller at byplansjefen og byplankontoret kun forholder seg til den arealbruken som bystyret har vedtatt
-Men om dere kun forholder dere til det som er politisk besluttet hvorfor tok det da hele 9 måneder før Byplankontoret fattet et oppfølgingstiltak etter bygningsrådet vedtak?
-Tiltaket til Reppe var avhengig av dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel. Det følger av plan- og bygningsloven § 19-1 at regionale og statlige myndigheter, hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon, forklarer Fagerli.

Byplansjefen forteller at da Fylkesmannens saksområde ble direkte berørt var kommunen derfor var pliktig til å sende over saken til Fylkesmannen for uttalelse noe som tok flere måneder.
-I tiden mellom bygningsrådets beslutning og byplansjefens dispensasjonsvedtak ble det også innhentet tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel fra Statens vegvesen og rett til adkomst, forklarer Fagerli.
-Reppe mener det har gått prestisje i saken og at det virker som om noen har «snakket sammen». Kan du si hvilken kontakt som har vært mellom byplankontoret og Fylkesmannen i denne saken?
-Det var ikke kontakt mellom kommunen og Fylkesmannen som sektormyndighet før bygningsrådets behandling av klagen. Dette fremgår også av saksfremlegget til bygningsrådets behandling. Etter bygningsrådets behandling ble saken i henhold til plan- og bygningsloven § 19-1 oversendt Fylkesmannen for uttalelse.
Selv om Reppe nå har fått avslag to ganger har han på ingen måte gitt opp kampen.
-Hvorfor skal alle i Trondheim presses inn i disse «bikubene» som bygges overalt? Det må da være rom for alternative boformer for de som ønsker å bo litt mer landlig og luftig.