NVE har siden jordraset i 2012 jobbet med å få på plass en helhetlig plan for sikring av bekkene i de mange kvikkleireområdene rundt Ristvassdraget på Byneset.
Langvarig erosjon har gjort at flere av bekkene har gravd seg dypt ned i terrenget noe som har ført til stadige utglidninger og småras.
Sjefingeniør Mads Johnsen i Norges vassdrags- og energidirektorat Region Midt forteller at man har vurdert flere ulike sikringstiltak.
-Med bakgrunn i det vi i dag vet om skredfaren så vil vi mest sannsynlig foreslå en bunnheving på 2 til 4 meter hvor bekkene sikres i åpent løp på toppen av fyllmassene, forklarer Johnsen.
Men selv om planene er klare kan ikke sjefingeniøren i NVE love at det blir igangsatt noen større sikringstiltak med det første.
-Selv om skredet i 2012 førte til nytt fokus på rasfaren på Byneset vil det trolig gå flere år før NVE kan gi bistand til noen omfattende sikring av bekkene, forteller Johnsen
Frykter nytt ras
En som føler han ikke kan vente på sikringstiltakene fra NVE er bonde Helge Opland (52). Han frykter den pågående erosjonen skal utløse et kvikkleireskred som tar med seg slektsgården.
-Ser du den søledammen der? Den dukket opp for noen år siden og tørker aldri inn. Selv under den verste tørkeperioden tidligere i år var det bare såvidt det ble overflatetørt.
Opland viser oss rundt på slektsgården Esp Vestre på Byneset. Selv om det ikke har regnet på flere dager er det allikevel en stor vanndam midt på gårdsplassen.
Bonden, som i tillegg til gårdsdriften også driver med import av korntørkemaskiner, setter oppkommet av vann i sammenheng med den pågående erosjonen i området.
-Ifølge et samlet fagmiljø så foregår det en ukontrollert erosjon både over og under bakken. Det skumle med kvikkleira er at ting skjer veldig fort. Skal man sikre seg så må det skje gjennom preventive tiltak, sier Opland.
I juni 2015 søkte bonden om å få sette i gang med et større sikringstiltak på egen eiendom. Tiltaket innebar å heve bekken i to ravinedaler for på den måten å stabilisere massene i området.
Både Trondheim kommune og NVE stilte seg positivt til tiltaket da det ville stabilisere et område som etter nye prøveboringer, hadde vist seg å være mer rasutsatt enn det man først hadde trodd.
Naboprotester
Byggesakskontoret innvilget de nødvendige dispensasjonene og godkjente tiltaket i januar 2016. Vedtaket ble imidlertid raskt påklaget av naboer som mente Mebygdvegen ikke var dimensjonert for den økte trafikken et slikt tiltak ville medføre.
Man etterlyste også en konsekvensutredning og krevde at tiltaket måtte settes bort til en entreprenør med den nødvendige geotekniske kunnskapen.
-Vi fikk sjokk da vi kom hjem fra jobb og fikk se hvordan veien så ut etter bare noen timer med tungtransport. Tanken på at dette skulle bli situasjonen i fem år fremover gjorde at vi var nødt til å reagere.
Vi er på Graneggen gård et par steinkast unna gården til Helge Opland.
Torbjørn Graneggen har invitert nabo Leif Egil Stene Dahl til en sen frokost. Sammen ønsker de å forklare hvorfor det planlagte sikringstiltaket vekker slik motstand.
-Å fremstille det som at vi ikke ønsker at tiltakshaver skal få sikre gården sin blir helt feil. Vi ønsker selvfølgelig også at det blir gjort sikringstiltak i området. Det er måten tiltaket tenkt gjennomført på vi ikke kan akseptere, forklarer naboene.
Graneggen og Stene Dahl sier tiltaket vil rasere veiene i området samt føre til en livsfarlig trafikksituasjon for barn og unge i grenda.
-Hvor mener man ungene skal gjøre av seg når det kommer lastebiler i begge retninger? Alle som har kjørt Mebygdvegen vet at det er en smal vei med flere uoversiktlige partier. Trondheim bydrift har vært rimelig klar på at veien ikke vil tåle den økte belastningen. Tiltaket vil i tillegg føre til store utfordringer for rideskolen lenger inn i grenda.
De to naboene frykter også at tiltaket vil kunne utløse et nytt jordras.
-De siste årene har det vært flere eksempler hvor anleggsvirksomhet i kvikkleiresoner har utløst store skred. Da Opland satte i gang tiltaket i 2016 ble det fra geologene rapportert om flere brudd på sikkerheten. Hvem skal ivareta vår sikkerhet om noe går galt under dette tiltaket, spør Stene Dahl.
Opland avviser påstanden om at tiltaket ikke vil bli gjennomført på en trygg måte.
-Da sikringstiltaket er i tiltaksklasse 2 så er alt av planlegging og gjennomføring satt bort til en ekstern entreprenør som oppfyller alle krav til geoteknisk kompetanse.
Engasjement
Saken om hvorvidt bonden på Byneset skal få lov til å fylle opp de to ravinedalene har rullet og gått i flere år. Saken omfatter hundrevis av dokumenter og har vært flere runder innom både bygningsrådet og Fylkesmannen i Trøndelag.
Å skulle sette seg inn i saken er på ingen måte gjort i en fei. Opland mener sakens kompleksitet og omfang har blitt utnyttet av naboene.
-Jeg synes det er uredelig når man bevisst omtaler tiltaket som et kommersielt massedeponi og ikke et sikringstiltak. Videre forsøker man å fremstille det slik at transporten vil skje langs hele Mebygdvegen når det kun er snakk om en strekning på 2 kilometer til og fra fylkesveien.
Graneggen forteller at saken har skapt stort engasjement i grenda.
-Over 20 husstander har protestert på det omsøkte tiltaket. Folk er naturligvis bekymret for hvordan et tiltak som er planlagt å strekke seg over flere år vil påvirke nærmiljøet og ikke minst livskvaliteten.
Opland synes det er trist at noe som han i utgangspunktet trodde skulle bli godt mottatt av naboene har ført til en krangel som nå har vart i flere år.
-Det er klart det tar på. Jeg har brukt mye tid og penger på noe som vil komme hele grenda tilgode. Selv om enkelte på bygda har sluttet å snakke med meg så har jeg samtidig fått stor støtte blant mange andre.
Også Graneggen og Stene Dahl skulle gjerne vært nabofeiden foruten.
-Det er jo selvfølgelig ikke noe hyggelig, men vi er nødt til å forholde oss til realitetene. Når Trondheim bydrift såpass klart sier at tiltaket vil rasere den eneste veien vi har gjennom grenda så er vi nødt til å reagere.
Politisk behandling
Saken kommer neste uke på nytt opp i bygningsrådet. Denne gangen skal politikerne ta stilling til klagen som Helge Oppland sendte inn etter at bygningsrådet i april opphevet sitt eget dispensasjonsvedtak.
Rambøll har i den forbindelse sendt inn et notat hvor det blant annet står følgende:
«Vår oppfatning er at det er viktig at sikringstiltaket iverksettes. Sikringstiltaket er anbefalt fra alle faginstanser, inkludert NVE. En reguleringsplan vil ikke tilføre planarbeidet nye momenter da innspill fra tidligere høringsrunder er ivaretatt i foreliggende utredninger. Krav om reguleringsplan vil kun gi nye utsettelser samt en reell fare for sikringstiltaket ikke blir utført.»
Bystyrepolitiker Nik. Haugrønning viser til uttalelser fra Trondheim bydrift og mener kommunen må ha forsikringer om at Mebygdvegen blir ivaretatt før man eventuelt kan godkjenne tiltaket til Oppland.
Bystyrerepresentanten fra Høyre mener dette best lar seg gjøre gjennom en ny reguleringsplan.
-Jeg er ingen geolog og har absolutt ingen forutsetning for å kunne si noe om tiltaket i seg selv. Det jeg imidlertid har sagt noe om er hvorvidt jeg tror Mebygdvegen vil tåle belastningen av det planlagte tiltaket.
Etter 40 år i transportbransjen blir Haugrønning ofte spurt om råd i saker som dreier seg om vei og transport. Når det gjelder Mebygdvegen så er han ikke i tvil.
-Veien er ikke dimensjonert for tiltak av denne størrelsen. I og med at Mebygdvegen er en kommunal vei så vil det også være kommunen som sitter igjen med regningen. Det er ikke ønskelig da Trondheim allerede har et etterslep på vedlikehold av kommunale veger på hele 1,7 milliarder, forteller Haugrønning