Ingen av de norske storbyene vokser i samme takt som Trondheim. Hvert år øker befolkningen i trønderhovedstaden med rundt 3000 innbyggere.
Nå kommer voksesmertene.
I flere områder av byen er nå skolekapasiteten fullstendig sprengt. Bygges det ikke nye skoler vil det om få år ikke være plass til alle elevene. Mest prekær er situasjonen på Heimdal, Tiller og Ranheim.
En av de som mener politikerne ikke har gjort nok for å bøte på situasjonen er administrerende direktør i TOBB Torbjørn Sotberg.
-Det må bygges skoler der elevene bor. Ikke der politikerne skulle ønske at de bodde. At gode boligprosjekt står i fare for ikke å bli realisert på grunn av manglende skolekapasitet er en fallitterklæring. At byen vokser bør sees på som noe positivt – ikke et problem, mener Sotberg.
Skoleløft
I høst inviterte TOBB til en egen byutviklingskonferanse hvor ledende trondheimspolitikere debatterte boligpolitikk og byutvikling. Sotberg sier det er enighet om at «noe» må gjøres, men at politikerne kvier seg for å ta tøffe valg.
-Strikken kan ikke tøyes i det uendelige. Etterslepet på investeringer i skoleanlegg er nå så stort at skal byen klare å håndtere befolkningsveksten også i årene fremover så må det et skikkelig skoleløft til.
-Og det er et «løft» dere i TOBB gjerne vil være med på?
-Vi mener man ihvertfall burde kunne vurdere andre måter å bygge skoler på i områder av byen hvor kapasiteten er sprengt og hvor utbyggingen dermed har stoppet opp.
Sotberg mener TOBBS egen boligmodell «Leie før eie» som retter seg inn mot boligkjøpere uten nok egenkapital, også kan benyttes på skoleanlegg.
-Ved å la andre bygge og drifte skoleanlegget i en periode på for eksempel 20 år, så vil kommunen kunne ta en del av investeringstoppene uten å måtte øke låneopptaket. Det vil gjøre at byen kan fortsette å vokse på en god måte, forklarer TOBB-sjefen.
-Du har sagt at TOBB gjerne bygger ny skole i Sjetnemarka i forbindelse med utbyggingen ved Hallsteingård. Så langt har utspillet fått lunken mottagelse.
-Det snakkes hele tiden om at byen skal vokse innenfra og utover, og at man derfor ikke ønsker at det bygges i «hytt og pine» ute i bydelene. Hvor mange barnefamilier tror politikerne det er som har råd til å bosette seg på Nyhavna? Det er snakk om 2-3%, maks. Boligbyggingen og fortettingen må skje der folk faktisk har råd til bosette seg.
For å få puslespillet til å gå opp i de delene av byen hvor skolekapasiteten er sprengt, så tyr politikerne stadig oftere til dispensasjoner. Senest i forrige uke gav bygningsrådet dispensasjon til to ulike boligprosjekt på Ranheim.
-Man har vært flink til å finne midlertidige løsninger ved å justere skolegrensene innad i de enkelte bydelene. Dette er imidlertid ikke noe som løser utfordringene på lang sikt. Skal man komme ajour med etterslepet så bør det bygges minimum én skole i året i en del år fremover, sier Sotberg.
-Forstår du at noen kanskje vil reagere på at en stor utbygger her går inn og forteller kommunen hvordan de skal gjøre «jobben» sin?
-Når det gjelder en eventuell skole i Sjetnemarka så ser vi på dette som en «vinn-vinn»-løsning. Kommunen unngår en krevende og tung investering i offentlig anlegg samtidig som TOBB får muligheten til å utvikle et boligprosjekt videre.
Utbyggingen ved Hallsteingård omfatter 950 boenheter og vil strekke seg over mange år. Foreløbig er det gitt dispensasjon fra rekkefølgekravet om tilstrekkelig skolekapasitet til 300 boenheter.