Da Anne B. Ragdes suksessroman «Berlinerpoplene» skulle filmatiseres, insisterte forfatteren på at familien «Neshov» måtte filmes i sine rette omgivelser – nemlig på Byneset.
Valget falt til slutt på gården til bonde Isak O. Stene, som i 6 uker overlot hjemplassen til flere av landets mest kjente skuespillere med Bjørn Sundquist og Espen Skjønberg i spissen.
Husene på «Nersjustu», som gården heter, var allerede den gang preget av tidens tann. Nå 14 år senere er deler av låvebygningen fra 1902 i ferd med å falle sammen.
I hvert fall er det det nærmeste nabo frykter kan skje når som helst.
-Vi tør ikke lenger la barnebarn eller andre barn som er på besøk, gå eller sykle forbi låven. Skulle bygningen rase ut mens det er barn i nærheten er vi redd det kan få alvorlige følger, forteller Irene Hammer (49) som har bodd på plassen i 13 år.
Hammer presiserer at hun på ingen måte er opptatt av det rent estetiske ved å ha en falleferdig bygning på naboeiendommen.
-At låven ikke ser spesielt fin ut gjør meg ingenting. Vi er derimot kommet til et punkt hvor vi mener låven utgjør en overhengende fare for både liv og helse. Noe må derfor gjøres.
I forbindelse med ruskeværet i påsken i fjor var Hammer redd låven skulle gi etter som følge av kraftig vind og mye tung snø. 49-åringen valgte derfor å ringe politiet som sendte en patrulje til stedet.
I sin rapport skriver politiet at selv om den aktuelle patruljen ikke hadde noen faglig kompetanse på området, så mente man allikevel at låven snarest burde sikres eller rives for å forhindre skader på personer eller eiendom.
-Det var ingen hyggelig situasjonen. Det lå til dels store bygningsdeler strødd over hele veien, forteller Hammer.
Bekymringsmelding
I begynnelsen av november sendte Hammer en bekymringsmelding til kommunen som gav Stene en frist frem til den 19. desember med å redegjøre for forholdene.
Stene sendte etter hvert et svar hvor han påpekte låven ikke lå så nærme vegen som Hammer skulle ha det til. Det skulle heller aldri ha vært snakk om noen «forhandlinger» slik han mente Hammer hadde påstått.
Byggesakskontoret ba i et brev av den 19. mars om at Stene måtte gi utfyllende informasjon om bygningenes tilstand, samt redegjøre for hvilke tiltak som ville gjøres for å sikre låven.
Da Stene ikke ga noen tilbakemelding sendte kommunen den 20. april et nytt brev hvor man sa at bygningen måtte sikres. Det ble i brevet vist til rapporten fra politiet og bildemateriale innsendt av Hammer.
Kommunen mente det fremstod «overveiende sannsynlig» at bygningsdeler kunne falle eller blåse ned og i verste fall påføre skade på gjenstander eller mennesker som befinner seg i området.
Det ble også vist til plan- og bygningsloven hvor det fremgår at ansvarlig plikter å holde bygninger i en slik stand at det «ikke oppstår fare for skade på, eller vesentlig ulempe for
person, eiendom eller miljø.»
Stene engasjerte da en lokal tømrer som satte opp et sikringsgjerde langs den utsatte veggen i tillegg til at det ble fjernet en del løse materialer fra bygningens andre etasje.
Kommunen mente tiltakene ikke var nok og gav Stene en ny frist til den 31. juli med å rette opp i forholdet.
Da Stene ikke svarte på brevet sendte kommunen den 16. september ut et varsel om at det ville bli iverksatt ulovlighetsoppfølging om ikke nødvendig sikring var gjennomført senest den 30. september.
I brevet ble det sagt at det i ytterste konsekvens kunne bli snakk om en tvangsmulkt på rundt 500 kroner per dag inntil forholdet ble ansett rettet.
-Uriktige opplysninger
Stene har så langt ikke svart på brevet. Han mener derimot at låven ikke utgjør noen fare for omgivelsene og at Hammer har kommet med uriktige opplysninger om byggets tilstand.
Stene får støtte fra sambygding Olaf G. Olsen som har jobbet som snekker på Byneset i over 35 år.
-Å påstå at bygget kan «rase ut over vegen» eller skade transformatoren i nærheten er rett og slett ikke riktig. Til det er avstanden for stor. Slik bygget står nå vil en eventuell svikt i bærekonstruksjonen føre til at bygget «siger sammen» der det står, forklarer Olsen.
-Men takstein og løsmateriale kan jo blåse ned på omgivelsene?
-Er vinden sterk nok kan det skje på helt nye hus og bygninger også. Poenget er at låven ikke vil kunne «rase ut» slik det hevdes fra naboen.
Olsen reager også sterkt på at kommunen har fattet et vedtak uten at man i det hele tatt har vært på befaring.
-Verken politiet eller Hammer har så vidt jeg vet ikke noen faglig bakgrunn til å kunne si noe om byggets bærekonstruksjoner eller generelle tilstand. Allikevel har kommunen helt og holdent lagt uttalelser og bilder fra disse til grunn for sine pålegg. Selv om det ikke kom noe svar fra Stene så burde kommunen på eget initiativ ha sendt noen ut på befaring, mener Olsen.
Olsen sier han nå har blitt enig med Stene om å gjøre enkelte tiltak.
-Vi vil nå sikre bygget med å bruke stålvaiere og strekkfisk langs deler av veggen som vender ut mot vegen. Vil vil også sette opp et permanent gjerde for å sikre at ingen går inntil låveveggen. I tillegg vil det fjernes ytterligere løsmaterialer.
Tvangsmulkt
Geir Jacobsen er juridisk rådgiver ved Byggesakskontoret og er den som har fulgt saken. Han sier kommunen så langt ikke har vurdert det som nødvendig å foreta en befaring.
-Byggesakskontoret gjør alltid egne og selvstendige vurderinger av faktum. I denne saken har man i all hovedsak basert seg på det omfattende bildematerialet som er inngitt. Før Byggesakskontoret eventuelt utsteder et pålegg om sikring, vil det på nytt bli vurdert hvorvidt en befaring er nødvendig, forklarer han.
Jacobsen sier tvangsmulkt er ett av flere virkemidler om ikke ulike pålegg fra kommunen etterkommes.
-Vi vil i den anledning understreke at Stene har fått flere og særdeles romslige frister på å rette opp i forholdet, uten at vi så langt har benyttet oss av de muligheter plan- og bygningsloven gir for å sikre at forholdet blir utbedret. Blir tvangsmulkt til slutt ilagt så vil det være i henhold til plan- og bygningsloven § 32-5
Jacobsen sier det også kan bli aktuelt å la andre ta jobben med å sikre bygningen om Stene selv ikke sørger for dette.
-Om et pålegg i rettskraftig dom eller forelegg ikke blir etterkommet innen fastsatt frist, så kan plan- og bygningsmyndighetene la de nødvendige arbeider utføres av andre for regning av den som fikk pålegget.
Nabo Irene Hammer håper det nå snart kan gå mot en løsning.
-Det er vel ingen som synes det er kjekt å ligge i strid med naboen på denne måten. Vi synes det er viktig at man kan være litt rause ovenfor hverandre, men når det kommer til barns sikkerhet så har vi ingenting å gå på. Det tror jeg de fleste forstår, avslutter Hammer.
Saken ligger nå hos Byggesakskontoret.