- Annonse -spot_img

Mener næringsprofiler tar feil i LNFR-sak

Nik Haugrønning og Lars Høyem mener det har vært drevet næringsvirksomhet ved Spongdalsveien 641 siden 30-tallet. -Helt feil, sier naboer som protesterer på at selskapet Myrsund AS får etablere vaskehall i LNFR-området.

- Annonse -spot_img

Nik Haugrønning og Lars Høyem ønsker gjennom selskapet Myrsund AS å etablere vaskehall og parkeringsareal for maskinpark på fire eiendommer langs Spongdalsvegen på Byneset.

Bakgrunnen er at firmaene Nik Haugrønning AS og Lars Høyem AS over lengre tid skal ha slitt med for lite areal og en «lite tilfredsstillende» bygningsmasse.

Myrsund AS søkte i mars i fjor om dispensasjon fra LNFR-formålet med varighet på fem år i påvente av fremtidig regulering av området.

Søknaden ble avvist av Byggesakskontoret, men da saken kom opp i bygningsrådet noen måneder senere valgte politikerne å ta klagen fra Haugrønning og Høyem til følge.

I sin innstilling understreket Kommunedirektøren at dispensasjoner fra LNFR-formål på generelt grunnlag vil kunne undergrave hensynet til jordvern.

Eiendommene i rødt ble i fjor kjøpt av Nik. Haugrønning og Lars Høyem som nå ønsker å etablere vaskehall og parkeringsareal på stedet.

I denne saken mente imidlertid Kommunedirektøren at det hadde vært drevet næringsvirksomhet på stedet såpass lenge at det i liten grad ville skape noen presedens.

I følge dispensasjonssøknaden fra Myrsund AS skal de aktuelle tomtene ha blitt brukt til næringsvirksomhet siden 1930-tallet.

Klage

Advokatkontoret Lykken & Myr har på vegne av 10 naboer og gjenboere klaget på vedtaket hvor man bestrider påstanden om at det skal ha vært drevet næringsvirksomhet siden 30-tallet.

I klagen heter det at det for den ene eiendommen utelukkende ble drevet med jordbruk og beite frem til 1941 hvor det ble etablert et lite sagbruk og høvleri.

Myrsund AS la ved historiske flyfoto fra det aktuelle området for å illustrere at det har vært drevet næringsvirksomhet i lang tid.

Klagerne påpeker at selv om det i dag verken er beite- eller dyrkamark inne på det omsøkte området, så mener man det fortsatt er mulig å endre forholdene. Dette gjennom å fjerne det øverste gruslaget og tilføre matjord.

Naboene stiller seg videre undrende til det man mener er manglende kartlegging av hvilke miljømessige konsekvenser virksomheten vil kunne gi.

Det argumenteres også med at det i dag allerede finnes et servicesenter for anleggsmaskiner på Klett.

Klagesaken kommer opp i bygningsrådet den 3. august

PÅ FORSIDEN:

- Annonse -

LES OGSÅ