Trondheim kommune planlegger å bygge åtte kommunale rus- og psykiatriboliger, såkalte ROP-boliger, i Østmarkveien 26 C på Lade.
I følge Kommunedirektøren skal det i dag være flere personer med tunge psykiske lidelser og rusproblemer som bor i midlertidige boliger uten tilpassede tjenester, og som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre.
ROP-boligene i Østmarkveien vil kunne gi et bo- og tjenestetilbud til noen i denne
målgruppen. Etter planen skal boligene være klare for innflytting januar 2025.
Byggesakskontoret gav i desember i fjor klarsignal for tiltaket som vil bestå av tre bygninger. To av bygningene skal inneholde de 8 ROP-boligene, mens det tredje bygget vil være et administrasjonsbygg som også vil inneholde en sosial møteplass for de som bor i leilighetene.
Boliger eller institusjon?
Vedtaket ble påklaget av beboere i nærområdet som mente ROP-boligene ville utgjøre en sikkerhetsrisiko for barn og unge. Dette da boligene ville ligge i nærheten av både barnehager og skolevei for et stort antall barn.
Da klagesaken kom opp i bygningsrådet valgte imidlertid politikerne å opprettholde kommunens vedtak og saken ble dermed oversendt Statsforvalteren.
Statsforvalteren valgte på sin side å oppheve kommunens vedtak da man mente at tiltaket samlet sett måtte karakteriseres som en institusjon, og ikke rene boliger. Tiltaket ville dermed være i strid med KPA og gjeldende reguleringsplan.
En supplerende søknad ble sendt inn den 11. oktober hvor det fra kommunens side igjen ble gjort gjeldende at det kun var snakk om boliger og ikke en institusjon. Byggesakskontoret fant å kunne godkjenne den nye rammesøknaden etter en «fornyet vurdering»
Selv om kommunen understreker at det kun er snakk om boliger, så opplyses det allikevel i søknaden at det vil være 2-4 ansatte til stede hele tiden. I søknaden til Arbeidstilsynet definerte også kommunen tiltaket som et «Bo- og behandlingssenter«.
Stort engasjement
I alt 20 beboere har klaget på den nye rammetillatelsen. Tirsdag 14. november skal klagesaken etter planen opp til politisk behandling i bygningsrådet.
Bydelsnytt har møtt noen av beboerne som har protestert på ROP-boligene. De ønsker å vise hvor nært de planlagte boligene vil ligge der barn ferdes og oppholder seg.
-Vi forstår ikke hvordan Trondheim kommune kan mene at det er forsvarlig å skulle bosette personer med høy voldsrisiko rett ved siden av en skolevei hvor det daglig ferdes hundrevis av barn. Vi mener dette bryter mot barn og unges rett til et trygt og godt oppvekstmiljø, sier Tor Erik Wist og peker bort mot byggegjerdet som allerede er satt opp på tomta.
Wist forteller at engasjementet i nærområdet på Lade har vært stort, men at mange har kviet seg for å stå frem.
-Når man i møter med kommunen har tatt opp barns rettigheter så har man blitt avfeid med at ROP-beboerne har rettigheter de også. Enkelte har i tillegg opplevd å bli anklaget for å stigmatisere en gruppe med mennesker. Mange har følt dette såpass belastende og man har valgt å ikke engasjere seg.
Wist understreker at saken ikke dreier seg om hvorvidt mennesker i en vanskelig livssituasjon skal få hjelpen de har krav på, men derimot om sikkerheten til barn og unge.
-Hvorfor må disse to gruppenes behov settes opp mot hverandre? Hvorfor kan man ikke lære av måten andre kommuner har løst utfordringen med ROP-boliger på? Rapporter viser at den ROP-gruppen det her er snakk om ikke bør bo for tett på ordinære bomiljø slik det her legges opp til.
Wist mener videre det er påfallende hvor lett kommunen har gitt seg selv unntak fra arealplanen i området.
-Det virker som en arealplan ikke betyr noe når det er kommunen selv som står som tiltakshaver. Vi håper nå at bystyrepolitikerne vil se nærmere på det Statsforvalteren har sagt om at tiltaket samlet sett må karakteriseres som institusjon.
Klagesak
Fremskrittspartiets Elin Marie Andreassen sier saken er godt opplyst gjennom flere runder og at det for hennes del er opplagt at ROP-boligene er å anse for boliger og ikke en institusjon.
-Etter min oppfatning redegjør saken godt for hvorfor dette må vurderes som boliger, og dermed være i tråd med arealformålet. Hovedformålet med tiltaket er å skaffe egnede boliger til mennesker som trenger en mer tilpasset boform enn de fleste av kommunens innbyggere. Jeg håper prosjektet kan bidra til at de som flytter inn her etter hvert opplever at de har et trygt og godt hjem.
Andreassen sier hun forstår at etableringen av ROP-boliger ofte vil skape reaksjoner og vekke sterke følelser hos beboere i nærområdet.
-Det skal vi ta på alvor. Noe av det viktigste vi da kan gjøre er å sørge for tett og god oppfølging i boligene, samtidig som det må være dialog mellom kommunen og nabolaget. I saker som berører og engasjerer mange er det viktig å bruke den tiden som er nødvendig. Jeg vil derfor ikke motsette meg en eventuell utsettelse om noen i bygningsrådet har behov for mer tid.
Utsettelse
En av de som mener saken må utsettes er Pensjonistpartiets Svein Otto Nilsen.
-Saken er absolutt ikke godt nok opplyst og jeg er fremdeles usikker på om dette er i tråd med KPA eller om det her er behov for ny detaljregulering. For min egen del har jeg ikke fått tid nok til å sette meg grundig inn i de nye dokumentene i saken, noe jeg tror gjelder for flere i det nye bygningsrådet.
Nilsen sier han forstår engstelsen hos beboerne i nærområdet godt og at de må bli orientert på en bedre måte enn de har blitt så langt.
-Jeg har stor forståelse over at beboerne på Lade opplever å ha blitt «overkjørt» av kommunen. Den demokratiske prosessen har dessverre manglet slik jeg ser det, sier Nilsen som vil stemme for at saken utsettes.
Arbeiderpartiets Roar Aas sier man i utgangspunktet ikke er for at saken utsettes.
-Vi har sendt over noen spørsmål til Kommunedirektøren rundt reguleringsplan og boliger vs institusjon, og vil bruke dagen i dag på se på svarene. Får vi ikke gode svar så må saken utsettes.
Aas presiserer imidlertid at partiet mener Østmarka er et godt alternativ for de nye ROP-boligene.
-Det vært en lang prosess tidligere på hvor disse boligene kan plasseres og vi tror Østmarkveien er et godt alternativ. Det er sentralt, men samtidig skjermet og det er kort vei til viktig kompetanse og fagmiljø.
Saken kommer opp i bygningsrådet tirsdag 14. november
