-Jeg skjønner jo at samfunnet må ha både nye veier og massedeponi. Det er bare det at vi nå er lei av å bo på en byggeplass.
Jorunn Mørch Aasan (57) har bodd på Klett hele livet og kjenner forholdene på bygda godt. Selv om det lille bygdesentrumet har hatt mer enn sin andel med både anleggsarbeid og tungtrafikk, så har trebarnsmoren og stolt bestemor til ni barnebarn aldri vurdert å flytte.
-Å nei! Leinstrand er «bygda i byen» og et fantastisk sted å bo. Her står samholdet og dugnadsånden sterkt og vi har et yrende foreningsliv, forteller Mørch Aasan som selv er aktiv i Norske Kvinners Sanitetsforening.
-Men du skulle gjerne vært uten all trafikken skjønner vi?
-Vi hadde kanskje håpet at når nye E6 stod ferdig så ville det føre til redusert trafikk langs Heimdalsvegen. Det er imidlertid det stikk motsatte som har skjedd. Spesielt tungtrafikken har økt. Nå kan vi altså få 11 000 lastebiler på toppen av det hele…
Mørch Aasan forteller at det først og fremst er sikkerheten til bygdas barn og unge som opptar henne.
-Vi må huske på at idrettsanlegget på Klett ikke bare et sted barn og unge drar for å trene eller spille kamper. For mange unge er det et viktig sosialt samlingspunkt. Her møtes man året rundt – sommer som vinter.
Mørch Aasan forteller at hun ble overrasket da hun leste at Lerslia massedeponi kunne føre til massiv tungtransport gjennom Klett.
-Ja dette har åpenbart gått under radaren for mange. Jeg tror mange regnet med at transporten utelukkende ville gå via Torgård.
-Hva tenker du om at det er lokale tiltakshavere og grunneiere som nå kan føre til en ny runde med tungtransport?
-For barn og unge, og forsåvidt vi voksne også, så spiller det ingen rolle hvem som står bak tiltaket. 11 000 lastebiler er 11 000 lastebiler uansett.
-Hvordan ville Klett sett ut hvis Jorunn Mørch Aasan fikk bestemme?
-Ha-ha! Det skulle blitt så bra! Vi kunne begynt med å fått litt mer bebyggelse i sentrum – ikke boligblokker, men rekkehus og småhus. Så kunne vi flyttet skolen ned til Syltern-tomta og samtidig opparbeidet grønt- og friarealer i nærheten. Så kunne vi gjerne fått en kafé hvor folk på bygda kunne treffes på kveldstid. Det kan bli så bra bare vi griper sjansen, avslutter Mørch Aasan.