Det er på den gamle gartneritomta ved siden av LadeTorget at den svenske entreprenørkjempen nå planlegger 240 nye boliger fordelt på i alt åtte boligblokker.
Planområdet ligger midt mellom Lade gård og Ringve og er en del av et område Riksantikvaren betegner som et nasjonalt viktig kulturlandskap.
Opprinnelig så Skanska for seg boligblokker på inntil 6 etasjer, men dette har etter to runder i bygningsrådet blitt justert ned til fire etasjer.
Planforslaget ligger nå ute på høring med høringsfrist 10. april.
-Mange har gått rundt og trodd at kampen var over og at politikerne allerede hadde bestemt seg. Derfor er det viktig at alle som ønsker å bevare det historiske kulturlandskapet på Lade nå engasjerer seg.
Bydelsnytt møter Sigrid Sognli Høyem (33) på Villa Rognli hvor familien har holdt til siden 1914. Mens mor og far fortsatt bor i 1. etasje av hovedhuset, har Høyems bror flyttet inn i 2. etasje med sin familie.
Selv bor 33-åringen i kårboligen sammen med sine to katter.
-Da jeg var ferdig med utdannelsen var jeg aldri i tvil om jeg skulle flytte tilbake til Rognli. Det er her jeg vokste opp og det er her jeg har mine røtter, forteller hun.
Villa Rognli
Rognli var opprinnelig en del av Ringve gård, men ble utskilt i 1880 og solgt til enkefru Louise Finne ved Devle gård. Finnes datter, Elise Schüren, oppførte påfølgende år den staselige villaen i dragestil som fortsatt troner på toppen av eiendommen.
Villaen ble levert som ferdighus av byggmester Jacob Digre som også oppførte Britannia Hotel, Mathesongården i Olav Tryggvasons gate 14, Frimurerlogen og den tidligere restauranten Hjorten i Ilevollen.
Villa Rognli er også kjent for sin frodige engelske landskapshage. Den historiske hagetypen utviklet seg i første halvdel av 1700-tallet og er en hagetype man også finner igjen ved Leangen gård et stykke unna.
Høyem forteller at det i sommerhalvåret ofte er folk innom som gjerne har lyst til å se på hagen.
-Det synes vi bare er koselig. Vi som bor her føler oss som en forvalter av en viktig lokal og nasjonal kulturarv. Da er det også viktig at plassen er tilgjengelig for folk.
I juni arrangerer for øvrig kulturenheten i Trondheim kommune en guidet vandring i den historiske landskapshagen
I de fleste byggesaker hvor naboer protesterer på planlagte leilighetsbygg, så er det gjerne fordi man selv opplever å miste utsikt og at innsynet øker.
For Høyem er det imidlertid stikk motsatt. Hun ønsker nemlig mest mulig innsyn til eiendommen.
-Den planlagte blokkbebyggelsen vil danne en sammenhengende og ugjennomtrengelig mur som vil dele kulturlandskapet i to. Siktlinjene mellom Lade gård og Ringve vil dermed bli ødelagt. Og med det forsvinner også en del av det åpne og historiske kulturlandskapet som Lade er kjent for.
Underskriftskampanje
Høyem har nå sammen med resten av familien på Rognli startet en underskriftkampanje. Kravet er at bygningsrådet avviser planforslaget slik det foreligger i dag.
-Også vi er positive til at noe blir gjort med den gamle gartneritomta. Vi mener imidlertid at byplankontorets første innspill om «lav og åpen» bebyggelse skal taes til følge. Vi mener også at byantikvarens første innspill, hvor det skisseres en byggehøyde på 2-3 etasjer, skal være førende, forklarer Høyem.
Underskriftkampanjen nærmer seg nå 1000 underskrifter. Disse vil bli overlevert politikerne før saken kommer opp igjen i bygningsrådet.
HER finner du planforslaget som nå ligger ute på høring
HER finner du underskriftskampanjen
Det foreslåtte boligprosjektet i Østmarkveien 3/5, Gartneri-tomta handler om så mye mer enn hvordan det vil påvirke Rognli og kulturlandskapet. Boligkomplekset vil med sine 3-4 etasjer i opptil 15 meters høyde langs hele boliggata fortone seg som en festningsmur i nabolaget vårt. Boligblokkene som planlegges i grensa mot omsorgsboligene i nord vil ødelegge dagslys og sol. I disse leilighetene bor det eldre og fysisk funksjonshemmede som lever sine liv i egen leilighet balkong. Det blir helt urimelig å bygge så høyt og tett på denne tomta. Gartneri-tomta bør bebygges kun med såkalte byvillaer i max 2 etasjer slik det er foreslått i bakkant av eiendommen. Med riktig arkitektonisk plassering av husene vil man kunne opprettholde siktlinjer, innsyn til eiendommens grønt-arealer, sol og dagslys i omsorgsboligene og et trivelig bomiljø.