Hermann Vannebo-Grønning (19) og Jonas Vonheim (19) har spilt i Tillerbyen skolekorps siden 7-årsalderen. Nå går de ut av videregående skole og må derfor slutte i skolekorpset.
Men de musikkinteresserte guttene fra Tiller har på ingen måte tenkt å legge valthorn og tuba på hylla av den grunn.
Vannebo-Grønning, som har gått musikklinja ved Heimdal vgs, har søkt seg til Norges Musikkhøgskole i Oslo.
-Det er mange ulike studieretninger innen både utøvende, pedagogiske, teoretiske og skapende musikkfag å velge mellom så vi får se hva det blir, forteller 19-åringen.
Vonheim har søkt seg til Gardens musikkorps og venter nå på svar derfra.
-Jeg vil uansett gjøre unna militæret før jeg fortsetter studiene, men håpet er at førstegangstjenesten kan avtjenes i garden. Det hadde vært stas å kunne spille for Kongefamilien på 17.mai, forklarer Jonas som tar sikte på å utdanne seg til sivilingeniør.
Skolekorps
Guttene begynte begge å spille i Tillerbyen skolekorps så fort de ble gammel nok. Jonas var superklar på hvilket instrument han ville spille.
-Jeg ville spille det aller største instrumentet jeg kunne – nemlig tuba. Jeg fikk da noen velmenende råd om at jeg kanskje skulle vente til jeg selv ble litt større. Tubaen er jo tross alt relativt stor og tung å drasse rundt på for en liten gutt, ler Jonas som endte opp med å spille barytonhorn de første årene.
Hermann var på sin side mer «fleksibel» når det gjaldt hvilke instrumenter han kunne spille. Han var derimot mer i tvil om han i det hele tatt skulle begynne i skolekorpset.
-Til tross for at både mamma og en tante hadde spilt i korps, så var jeg veldig skeptisk. De fleste guttene drev jo med fotball og jeg ville ikke være den eneste som spilte i korps. Da jeg fikk med meg at både Jonas, som jeg hadde kjent fra barnehagen, og to andre på trinnet skulle begynne så var saken klar, forteller Hermann.
Godt miljø
For det er det sosiale fellesskapet de to guttene trekker frem når de skal fortelle hva de vil savne mest når de nå har blitt for gammel for skolekorpset.
-Absolutt. Noe av det som skiller korps fra mange andre organiserte fritidsaktiviteter er samholdet man har på tvers av de ulike aldersgruppene. Her drar alle på de samme turene og her spiller alle på det samme «laget». I skolekorpsene er det heller ingen som sliter reservebenken, avslutter guttene.