Ramlo Sandtak AS ble i begynnelsen av juli pålagt å stanse all virksomhet ved deponiet «Bjørka» i Bratsberg.
Kommunen viste til at deponiet over lengre tid hadde vært gjenstand for ulovlighetsoppfølging, og at det fortløpende hadde blitt konstatert lovbrudd.
Styreleder i Ramlo Sandtak AS Geir Hegle kalte vedtaket «myndighetsmisbruk» og varslet erstatningssøksmål mot kommunen.
Til Bydelsnytt sier Hegle at Ramlo har blitt utsatt for det han betegner som en årelang svertekampanje fra enkeltstående beboere og saksbehandlere i kommunen.
I forrige uke sendte styrelederen en mail til bygningsjef Elisabeth Høyem hvor han ba om at samtlige saksbehandlere som var involvert i saken måtte byttes ut.
-I mailen til bygningssjefen kaller du saksbehandlerne for «løpegutter» og sier kommunen er «forgiftet av miljøfolk». Dette er sterke uttalelser.
-Vår henvendelse til bygningssjefen må først og fremst sees på som et «rop om hjelp». Vi driver en lovlig virksomhet og ønsker en god dialog med kommunen. Vi har imidlertid gjennom flere år nå opplevd å måtte forholde oss til saksbehandlere som har vært både forutinntatte og direkte fiendtlig innstilt, forklarer Hegle.
Odd Morten Hansen er leder for tilsynsavdelingen ved Byggesakskontoret. Han forteller dette om kommunens rutiner når man mottar krav om nye saksbehandlere.
-I slike tilfeller vil ledelsen alltid gå gjennom saken og vurdere om det er riktig med en ny saksbehandler. Imidlertid er det slik at beslutninger som er tatt og vedtak som er truffet er gjort av bygningssjefen og ikke den enkelte saksbehandler, forklarer Hansen
-Styrelederen i Ramlo Sandtak mener dere har opptrådt som «løpegutter» og at saksbehandlerne er fiendtlig innstilt mot selskapet og virksomheten.
-Disse uttalelsene kommer fra et foretak som ikke er en formell part i saken. Foretaket har ikke ansvarsrett, og er kun underentreprenør. Dette foretaket har dermed ikke vært adressat for pålegg eller andre reaksjoner i saken.
Tilgrisete veier
Noe av det kommunen la vekt på i stengevedtaket var at Ramlo Sandtak ikke hadde fulgt kravene om støvdemping og renhold av veiene i området.
Kommunen viste til befaringer hvor veiene hadde vært såpass tilgriset at gikk ut over trafikksikkerheten for både bilister og myke trafikanter.
Hegle mener på sin side kommunen bevisst velger å gi en feil fremstilling av saken ved at man unnlater å nevne alle klagene som har har vist seg å være grunnløse.
-Hele 14 av 16 klager fra kommune og naboer som Statens Vegvesen har sjekket har vist seg å være fullstendig uberettigede, sier Hegle og får støtte fra Statens vegvesen.
-Jeg kan bekrefte at vi har vært på et antall befaringer i Bratsbergvegen hvor klager på tilgriset vei etter vår mening har vist seg å være grunnløse, forteller byggeleder i Statens vegvesen Roar Dypvik
Dypvik legger til at det kommer inn betydelig flere klager fra beboere i Bratsberg enn for eksempel Klæbu og Byneset hvor det også drives deponier. Dypvik ønsker imidlertid ikke å spekulere i årsakene til dette.
Bygningsrådet skal behandle klagesaken tirsdag 22. oktober.